Lystrup

Lystrup er slektsnavnet til en adelig slekt som ifølge Danmarks Adels Aarbog stammer fra Lystrup i Danmark.

Lystrup-slekten i Norge[rediger | rediger kilde]

Lystrup-familien var blant eliten og høyadelen i Norge på 1500- og 1600-tallet. Den første kjente Lystrup i Norge var Nils «Liudstrup», som var lagmann i Oslo, og som ble adlet i 1549.

Lystrup-Kruckow-Podebusk[rediger | rediger kilde]

Henning Podebusk har etterslekt fra en aristokratisk slekt i Sogndal, kjent som Lystrup-slekten i Sogndal. Slekten kan spores tilbake til Stoislav, som giftet seg med en datter av Valdemar den store av Danmark og ble forlenet med borgen Putbus og 15 landsbyer i 1193. Henning Podebusk, som var en avsatt oldebarn til Stoislav, flyttet til Danmark og ble riksdrost hos Valdemar Atterdag og senere hos dronning Margrete. Henning Podebusk har etterslekt i Norge gjennom adelsslekten Kruckow i Luster i Sogn, og Lystrup slekten skal være ha en forbindelse med begge slektene. Forbindelsen er forstatt diskutert

Lystrup-Klingenberg[rediger | rediger kilde]

Øllegård Mortensdotter Due og hennes ektemann Peder Jensen fra Amble, som var datter av Anna Klingenberg, giftet seg med Skakk Christenson Lystrup fra Lystrup-slekten. Familien hadde en betydelig økonomisk stilling, takket være sine jordeiendommer, skog- og sagbruksdrift samt tidligere adelstittel. Slekten Klingenberg stammer fra en presteson fra Askvoll, Peder Jenssøn, som var en yngre bror av "ordbokpresten" Christen Jenssøn Askevold. På Amla ble han kalt Peder Jenssen Amble, men hans etterkommere tok etternavnet Klingenberg. Før Heiberg-godset fikk sin nåværende form og størrelse, var det Klingenberg-slekten som hadde makten over størsteparten av jordene i Amla. Begge slektene hadde sine røtter i Danmark og representerte en høyere samfunnsklasse med mer makt og privilegier enn mange andre familier.

Familien Klingenberg var opptatt av stilling og stand, og i 1764 vart Karen Ludvigsdotter Nitter frå Solvorn mot sin vilje gift med sitt velståande syskenbarn Christen Larsson Nitter. Jenta hadde funne seg ein kjærast på Ytre Eikum; odelsguten Anders. Men mor hennar, den myndige Øllegaard Klingenberg, ville det annleis: I Karen sitt tilfelle skulle ektemaken hentast frå stilling og stand, og ikkje frå Eikum! - Og slik vart det. Mora fekk viljen sin. Men all sin dag mintest odelsguten på Ytre Eikum sin ungdoms kjærleik på ein spesiell måte: Kvart år så lenge han levde, sende han eit bastatog som helsing ut til si kjære Karen i Solvorn!

Adelsbrev i 1549[rediger | rediger kilde]

Sammendrag av adelsbrevet I 1549 utstedte kongen av Danmark-Norge et adelsbrev som omhandlet Lystrup-slekten.^[1]

Første oppføring handler om første omtalte stamfaren til «Lystruperene» at lagmann Nils Lystrup får skjøte på noen gårder av kongen, pluss kongens andel av avgiften til kirken (tiende) i Hofs sogn.

Han får dette så lenge han sitter i embedet, mot å holde gårdene i drift.

Ifølge neste nevnelse har kongen adlet Nils Lystrup og hans etterkommere, og gitt han like privileger som riddere, og derigjennom gitt Lystrup tillatelse til å føre et adelsvåpen som anerkjennelse av og belønning for at han har tjent kongen trofast. Kongen forutsetter at både Lystrup og hans etterkommere vil fortsette med det i fremtiden.

Vaabenbrev til Nils [Lauritsson] Liudstrup [Lystrup]. Kongen har for Troskab og villig Tjeneste, som N. Liudstrup og hans ægte Børn og rette Afkom Riget herefter troligen gjøre, bevise maa og skulle, undt og givet ham og dem Frihed og Frelse, som andre Riddere og Svende have i Norge med Skjold og Hjelm, som er et tveskift Skjold, den øverste Part i Skjoldet er hvidt og den nederste Part sort, og i den øverste Part stande tre sorte Odde af en Stjerne, og i den nederste Part to hvide Odde af en Stjerne, og til Hjelmiegu en hvid Hjelm og 2 Vesel- horn paa samme Hjelm skakkede hvide og sorte, og mellem Hor- nene en femoddet Stjerne, de tre øverste Odde sorte og de to nederste hvide, ligerviis som i dette Brev malet stander.1 Dog Kongens og Kronens fri Bondegods og Kjøbstedsgods dermed uforkrænket i alle Maader. Ingen skal derfor hindre ham eller gjøre ham Forfang i nogen Maade. Kjøbenhavns Slot vor Frue Dag Visitationis (2 Juli) 1549. R. V. 525. Afskr. 300-301.
Avskrift av adelsbrevet fra kongen

Nils Lauritsson [Lystrup], Lagmand i Oslo, fik Brev paa dissc efterskrevne Gaarde og Kongens Part af en Kirketi- ende, som er Hof, Haagen, Eg, Villestad [Vivelstad], lig- gende i Hofs Sogn paa Hudrum i Agershuus Len, ligeledes Kon- gens Part af Kirketienden af samme Hofs Sogn, Alt at maatte beholde saalænge han er Lagmand og holder Godset ved Hævd og Magt.
Nils Lauritsson [Lystrup], Lagmann i Oslo, fikk brev på ovennevnte gård og kongens del av en kirketittel, som er Hof, Haagen, Eg, Villestad [Vivelstad], liggende i Hofs prestegjeld på Hudrum i Agershuus amt., likeså kongens del av kirketienden i sognet til samme hoff, alt skal beholdes så lenge han er lagmann og holder godset med rett og makt. Våpenbrev til Nils [Lauritsson] Liudstrup [Lystrup]. Kongen har for lojalitet og villig tjeneste, som N. Liudstrup og hans rettmessige barn og rettmessige etterkommere av riket trolig vil gjøre heretter, må og bør bevise, bortsett fra og gitt ham og dem frihet og frelse, som andre riddere og tjenere har i Norge med skjold og hjelm, som er et dobbeltskjold, øvre del av skjoldet er hvit og nedre del svart, og i øvre del står tre svarte punkter av en stjerne, og i nedre del to hvite punkter av en stjerne , og til hjelmen en hvit hjelm og 2 wesels horn på samme hjelm rutete hvit og svart, og mellom hornene en femspiss stjerne, de tre øverste odde svarte og de to nederste hvite, akkurat som i dette brevet malt står.1 Imidlertid er Kongens og Kronens frie bondestand og kjøpegods således intakt i alle henseender. Ingen må derfor hindre ham eller hindre ham på noen måte. Copenhagen Castle Our Lady Day Visitationis (2. juli) 1549. R. V. 525. Abbr. 300-301.

Avskrift av adelsbrevet fra kongen