Lyriske stykker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelbladet på det første heftet av Lyriske stykker

Lyriske stykker er en samling 66 små til mellomstore ensatsige klaverstykker komponert av Edvard Grieg, og utgitt i ti hefter i perioden 1867 til 1901.

Det var med disse lyriske stykkene at Griegs musikk for alvor skulle komme til å trenge inn i de tusen hjem. Men selv om musikken er lettfattelig og vesentlig beregnet på klaverelever og amatørpianister, er alle imponerende håndverk, hvor den nasjonale egenarten tydelig kommer frem. Mange av stykkene innehar også en friskhet i både melodi, harmoni og rytme som gjør at de har bevart sin popularitet til vår egen tid. I samlingen finnes flere av hans best kjente stykker, som Arietta, Bryllupsdag på Troldhaugen, Trolltog, Til våren og Sommerfugl.

Mange store pianister har opp i gjennom årene gjort innspillinger av utvalgte lyriske stykker, blant dem Walter Gieseking, Emil Gilels og Leif Ove Andsnes. Sistnevnte spilte i 2002 inn en CD med 24 lyriske stykker på Griegs eget Steinway-flygel på Troldhaugen. Av pianister som har spilt inn komplette utgaver av stykkene, finner vi blant andre Håkon Austbø, Eva Knardahl og Einar Steen-Nøkleberg. Noen få innspillinger av Griegs egne tolkninger av egne verker finnes også. Disse ble utgitt på plateselskapet Simax.

Op. 12: Lyriske stykker, Hefte I[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Arietta
  • Nr. 2. Vals
  • Nr. 3. Vektersang
  • Nr. 4. Alfedans
  • Nr. 5. Folkevise
  • Nr. 6. Norsk
  • Nr. 7. Stamboksblad (Albumblad)
  • Nr. 8. Fedrelandssang

Det aller første heftet med lyriske stykker ble utgitt i København i desember 1867 med tittelen Lyriske småstykker. Alle komposisjonene viser tydelig Griegs friskhet i melodiene og en forholdsvis ukomplisert harmonikk.

Temaet i det aller første stykket, Arietta, var en av komponistens favorittmelodier. Han likte det så godt at han brukte det igjen til å lukke syklusen i det aller siste stykket, Efterklang – denne gangen i form av en vals. I Folkevise og Norsk stiliseres det folkelige og det nasjonale på en vellykket måte. Også i de øvrige stykkene i dette aller første heftet skiller Griegs naturlige tonespråk seg langt fra datidens søtladne salongmusikk. Det siste stykket i det første heftet – Fedrelandssang – ble også arrangert for mannskor a cappella med Bjørnstjerne Bjørnsons tekst "Fremad! Fremad! Fedres høye hærtak var".

Op. 38: Lyriske stykker, Hefte II[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Vuggevise
  • Nr. 2. Folkevise
  • Nr. 3. Melodie
  • Nr. 4. Halling
  • Nr. 5. Springdans
  • Nr. 6. Elegie
  • Nr. 7. Vals
  • Nr. 8. Kanon

Det skulle gå 16 år fra opus 12 til opus 38 ble utgitt. Det var derfor stor forventning knyttet til Griegs utgivelse av sitt andre hefte Lyriske Stykker. I 1883 kom altså hans "Nye Lyriske Stykker for Pianoforte", opus 38 ut på Peters Verlag i Leipzig. I likhet med sitt første hefte består også dette av åtte forskjellige stykker, men til forskjell fra opus 12 er stykkene i opus 38 komponert over lang tid. "Vals" ble for eksempel komponert så tidlig som i 1866, altså før opus 12 ble utgitt. Opus 38 viser at Grieg har modnet som komponist, han er mer trygg på seg selv og dette gjør at han våger å uttrykke seg med flere toner enn han gjør i opus 12. Det første stykket "Vuggevise", eller "Berceuse" som Grieg også kalte det, kjennetegnes ved en vuggende rytme som gjenspeiler tittelen på en mesterlig måte. Som i opus 12 tar han også i dette heftet med noen eksempler på sine stiliserte folkemelodier, "Halling" og "Springdans". I stykkene "Melodi" og "Kanon" merker man at Edvard Grieg fremdeles komponerer pianomusikk påvirket av Robert Schumann.

Op. 43: Lyriske stykker, Hefte III[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Sommerfugl
  • Nr. 2. Ensom vandrer
  • Nr. 3. I hjemlandet
  • Nr. 4. Liten fugl
  • Nr. 5. Erotik
  • Nr. 6. Til våren

I sitt tredje hefte med Lyriske Stykker når Grieg nye høyder som komponist av lyriske musikalske miniatyrer. Heftet består av seks stykker som alle er blant Griegs aller mest populære verk. Selv om stykkene hver for seg er musikalske mesterverk, utgjør de også en helhet som en ikke finner i de to første heftene. Opus 43 ble utgitt i Leipzig i 1886 og ble i hovedsak til under et opphold i Danmark. "Sommerfugl" og "Liten Fugl" viser komponistens evne til å gjenskape sine inntrykk fra naturen omkring seg. "I Hjemmet" ble i følge Grieg inspirert av den hjemlengsel han følte mens han skrev et brev til Frants Beyer i Bergen: " Hvad sier Du om en stille Formiddag i Båden eller ude mellem Skjær og Klipper! Forleden Dag blev jeg så fuld av denne Længsel, at det formede sig i et mildt Taknemmelighedskvad. Der er Intet Nyt i det, men det er ægte og da er det igrunden ikke andet end et Brev til Dig, så lad det stå her". Selv om Grieg sa til sin forlegger i Tyskland at alle stykkene i opus 43 var inspirert av våren, er det kun det siste stykket "Til Foråret" som direkte gjenspeiler dette. Det er ikke vanskelig å forstå at nettopp dette stykket er blitt en av de mest spilte av Griegs Lyriske Stykker. Her bruser formelig vestlandsvåren frem i all sin fylde, det er som om Grieg allerede er hjemme på Troldhaugen, men i virkeligheten befinner han seg kun på båten fra Danmark til Norge.

Op. 47: Lyriske stykker, Hefte IV[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Valse-Impromptu
  • Nr. 2. Albumblad
  • Nr. 3. Melodi
  • Nr. 4. Halling
  • Nr. 5. Melankoli
  • Nr. 6. Springdans
  • Nr. 7. Elegi


Det fjerde hefte med Lyriske Stykker, som utkom i 1888, er av en mer ujevn kvalitet enn det foregående. I likhet med de tre tidligere utgitte heftene er det også her tatt med to stiliserte folkemelodier "Halling" og "Springdans". Dette heftet er blitt kritisert for å være mer "salongpreget" enn de tidligere heftene. Riktignok er stykkene som utgjør opus 47 lettere og mindre konkrete enn tidligere, men i den stillferdig reflekterende stilen finnes uttrykk som på sin måte bidrar til å få frem de uhåndgripelige følelsene i stykker som "Melodi" og Elegi".

Op. 54: Lyriske stykker, Hefte V[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Gjetergutt
  • Nr. 2. Gangar
  • Nr. 3. Trolltog
  • Nr. 4. Notturno
  • Nr. 5. Scherzo
  • Nr. 6. Klokkeklang


Etter det mer anonyme opus 47, slår Grieg til med det mange mener er det beste heftet med Lyriske Stykker. I hefte V møter vi Edvard Grieg på sitt aller beste, det musikalske uttrykk har fått mer tyngde, han uttrykker seg med en klarhet og originalitet som fremhever hans egen personlighet og det nasjonale særpreg. De nasjonalt inspirerte ideene er hevet til et høyere harmonisk plan, og harmonikken er også blitt mer avansert. Inntrykk fra naturen har gitt inspirasjon til åpningsstykket "Gjetergutt". Det er som om en kommer opp i fjellene og får puste inn den rene, friske luften, man er i det hele tatt langt fra de salonger man kritiserte Grieg for å komponere for i tidligere hefter. I "Gangar" når Grieg et høydepunkt når det gjelder å komponere stiliserte folkeviser- og danser. "Troldtog" og "Nocturno" er sikre vinnere på enhver pianists repertoar. I "Troldtog" myldrer fjellets små troll frem, gjemmer seg for solen i midtpartiet, for til slutt å myldre frem som aldri før. "Notturno" gjenskaper med sine rolige, dempede toner sommernattens vesen. Grieg velger den italienske måten å skrive Nocturno på, noe som også bidrar til å føre tankene til de italienske sommernettene. "Klokkeklang" er et impresjonistisk verk som er nesten 20 år forut for sin tid.

Op. 57: Lyriske stykker, Hefte VI[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Svundne dager
  • Nr. 2. Gade
  • Nr. 3. Illusjon
  • Nr. 4. Hemmelighet
  • Nr. 5. Hun danser
  • Nr. 6. Hjemve


I 1893, på den franske Riviera, nærmere bestemt i Menton, komponerer Edvard Grieg sitt sjette hefte med lyriske stykker. Mange vil hevde at dette er det svakeste av de ti heftene. Avstanden til Norge og Troldhaugen gjør at det er europeeren Grieg som komponerer, og dette gir en stil som på mange måter kan minne om Johannes Brahms. Grieg fører en "bredere pensel", bassene blir dype og akkordene tykke, det er som det har lagt seg en skygge over det klare uttrykk i opus 54. I to av stykkene, "Svunne Dager" og "Hjemve" finner Grieg likevel frem til sin "norske" måte å komponere på med springartakter i midtpartiet i begge stykkene. "Gade" er et lite minnesmerke over den danske komponisten Niels W. Gade (1817–90)

Op. 62: Lyriske stykker, Hefte VII[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Sylfide
  • Nr. 2. Takk
  • Nr. 3. Fransk serenade
  • Nr. 4. Bekken
  • Nr. 5. Drømmesyn
  • Nr. 6. Hjemad


Etter de mørke fargene som preger opus 57 finner Grieg frem de lyse fargene i sitt syvende hefte Lyriske Stykker i 1895. "Sylfide", "Takk" og "Drømmesyn" er alle typiske salongstykker komponert i en litt forfinet stil. Det er først i "Hjemve" og særlig "Bekken" han vender tilbake til den stil som bragte suksessene i opus 43 og 54. "Bekken" er noe av det teknisk sett vanskeligste han har skrevet av lyriske stykker.

Op. 65: Lyriske stykker, Hefte VIII[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Fra ungdomsdagene
  • Nr. 2. Bondens sang
  • Nr. 3. Tungsinn
  • Nr. 4. Salon
  • Nr. 5. I balladetone
  • Nr. 6. Bryllupsdag på Troldhaugen


Opus 65 blir først og fremst husket på grunn av avslutningen med det mest berømte lyriske stykke "Bryllupsdag på Troldhaugen". Opprinnelig het stykket "Gratulantene kommer", men til minne om den storartede feiringen av sitt og Ninas sølvbryllup fem år tidligere 11 juni 1892 endret han tittelen til "Bryllupsdag på Troldhaugen". Men heftet inneholder også andre interessante stykker som "Fra Ungdomsdagene" og "I Balladetone". I det første ser Grieg tilbake til sin egen ungdom med en god porsjon melankoli. "I Balladetone" og "Bondens Sang" er de to stykkene hvor Grieg følger opp sin tradisjon med stiliserte folkemelodier.

Op. 68: Lyriske stykker, Hefte IX[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Matrosenes oppsang
  • Nr. 2. Bestemors menuett
  • Nr. 3. For dine føtter
  • Nr. 4. Aften på høyfjellet
  • Nr. 5. Bådnlåt
  • Nr. 6. Valse mélankolique


I 1899 utgav Edvard Grieg hefte nummer ni med lyriske stykker. De inneholder alt fra det typisk salongpregete som "Valse Mélancolique" og "For dine Føtter" til eksperimenter som "Aften på Høyfjellet". Grieg sendte en tidlig utgave av "Aften på Høyfjellet" til sin venn Frants Beyer med følgende påskrift: "Kan tenkes som en Kveldsstemning på Skogadalsbøen". Det er et meget spesielt stykke, hvor melodilinjen spilles alene i første del, bare siste del er harmonisert og da med enkle akkorder. Melodien gir en vár naturskildring ved klangen av bukkehorn, toner som hadde fortryllet Edvard Grieg og Frants Beyer på deres tur i Jotunheimen i 1887. Senere arrangerte Grieg to av stykkene i opus 68 for orkester; "Aften på Høyfjellet" for obo, valthorn og strykeorkester og "Bådnlåt" for strykeorkester.

Op. 71: Lyriske stykker, Hefte X[rediger | rediger kilde]

  • Nr. 1. Det var engang
  • Nr. 2. Sommeraften
  • Nr. 3. Småtroll
  • Nr. 4. Skogstillhet
  • Nr. 5. Halling
  • Nr. 6. Forbi
  • Nr. 7. Efterklang

Edvard Grieg avsluttet sin serie av lyriske stykker i 1901 med opus 71. Titler som "Det var engang", "Forbi" og "Efterklang" slår fast at dette er de absolutte siste lyriske stykker. Han satte et endelig punktum ved å bruke sitt aller første lyriske stykke "Arietta" i ¾-takt som avslutning på opus 71. "Arietta" er omarbeidet til en skjør, melankolsk vals som passer perfekt som en "siste dans". I "Halling" bruker han et tema fra "Brudefølget drar forbi", opus 19, og gjør det om til et av de teknisk mest krevende stykkene å spille. Grieg har satt opus 71 sammen på en mesterlig måte, dette er kanskje det heftet som passer aller best å spille som en helhet.