Lycopsyllidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lycopsyllidae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lycopsyllidae
Baker, 1905
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Lopper
Underorden: Pygiopsyllomorpha
Overfamilie: Pygiopsylloidea
Familie: Lycopsyllidae
Antall arter: 8
Habitat: i bol og reir til pattedyr
Utbredelse: Australia
Delgrupper:

Lycopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Artene i denne familien snylter på kloakkdyr (maurpinnsvin), pungdyr (blant andre vombater) og gnagere. Arten Bradiopsylla echidnae, som lever på maurpinnsvinet, er regnet som verdens største loppe, rundt 4 millimeter lang. Arten Uropsylla tasmanica er den eneste kjente loppa som er parasitt også på larvestadiet. Denne arten snylter på rovpungdyr i familien Dasyuridae. Larvene borer seg inn i huden til verten og lever av hudceller og blod.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Familien finnes bare i Australia, mest i de sørøstlige delene inkludert Tasmania.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Klassifikasjonen følger [1]. Familien blir ofte regnet som en undergruppe av Pygiopsyllidae.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]