Luis Vernet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Luis Vernet

Luis Vernet (født 6. mars 1792, død 17. januar 1871 i San Isidro i Argentina) var en handelsmann fra Hamburg av hugenott-avstamning. Hans fødested er uvisst, da han i enkelte kilder oppgis som født i Hamburg[1], mens andre kilder oppgir at han er franskfødt.[2]

Vernet var guvernør i Port Louis (Falklandsøyene)Falklandsøyene fra 1829 til 1831, da Argentina drev en straffekoloni på øyene. Før utnevnelsen til guvernør var Vernet en suksessrik handelsmann med kommersielle interesser på Falklandsøyene. Den britiske konsulen i Buenos Aires protesterte mot utnevnelsen av Vernet og gjentok det britiske kravet på øygruppen. Vernet søkte britisk tillatelse før han reiste til Falklandsøyene og lovet å sende rapporter til det britiske konsulatet. Han poengterte overfor britene at hans interesser var utelukkende kommersielle.

Vernet ankom Puerto Soledad i 1829, året etter at den argentinske kolonien var etablert, og ga bosetningen navnet Puerto Luis etter det opprinnelige franske navnet Port Louis. Argentinske myndigheter håpet at Vernets utnevnelse som guvernør ville danne grunnlaget for en økonomisk oppblomstring av kolonien. Vernet fikk enerett til selfangst og en av hans første gjerninger var å få kontroll over den pågående fangstaktiviteten. Senere anholdt han og beslagla fangstutstyr fra flere amerikanske selskute som trosset restriksjonene på selfangst. Den amerikanske konsulen i Argentina protesterte overfor Vernet, og erklærte at USA ikke anerkjente argentinsk suverenitet over Falklandsøyene. Konsulen sendte krigsskipet USS «Lexington» under ledelse av kaptein Silas Duncan til Puerto Luis for å ta tilbake de konfiskerte skutene.

Etter å funnet det han anså som bevis på at minst fire amerikanske fangstskuter var blitt oppbragt, plyndret og utrustet for krigføring, tok Duncan syv fanger ombord i «Lexington» og anklaget dem for piratvirksomhet. Duncan rapporterte at han også hadde tatt om bord «hele befolkningen, bestående av om lag førti personer, med unntak av noen gauchoer, eller cowboyer, som holdt til inne på øya». Gruppen, som i all hovedsak besto av tyske borgere fra Buenos Aires, «viste stor glede over utsiktene for å flytte med sine familier, fra et øde område der klimaet alltid var kaldt og bedrøvelig, og jorden ekstrem uproduktiv».

Øyene ble forlatt i lovløs tilstand, og Argentinas forsøk på å reetablere straffekolonien havarerte da en ny guvernør ble drept rett etter at han ankom i november 1832. I januar 1833 sendte Storbritannia en marinestyrke som gjenopptok kontroll på øyene. Vernets medhjelper Matthew Brisbane returnerte i mars 1833 og forsøkte å gjenopplive bosetningen. Imidlertid tiltok snart misnøyen blant arbeiderne over lave lønninger, og i august 1833 gikk en gruppe kreolske og indianske gauchoer amok og drepte de fem bosettere, inkludert Brisbane.[2]

Vernet satte aldri sin fot på Falklandsøyene igjen. Britene nektet ham adgang og stemplet ham som en urettmessig inntrenger. Han fortsatte imidlertid å påvirke den økonomiske utviklingen av øygruppen. Han solgte deler av sine besittelser på øyene til den britiske handelsmannen G.T. Whittington[3] som etablerte Falkland Islands Commercial Fishery and Agricultural Association. Denne organisasjonen var en medvirkende faktor til at britiske myndigheter vedtok å etablere en koloni på øyene. Vernet hjalp også Samuel Lafone, en forretningsmann som var med å etablere Falkland Islands Company, med kart over øyene og kunnskap om potensialet for villkvegdrift.

Mount VernetØst-Falkland er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Falkland Islands Encyclopædia Americana
  2. ^ a b A brief history of the Falkland Islands. Part 3 - Louis Vernet: The Great Entrepreneur Arkivert 1. april 2010 hos Wayback Machine.
  3. ^ Islas del Atlántico Sur, Islas Malvinas, Historia Ocupación Inglesa: Port Stanley Arkivert 2. november 2007 hos Wayback Machine.