Ludwik Hirszfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludwik Hirszfeld
Ludwik Hirszfeld.jpg

Ludwik Hirszfeld (født 5. august 1884 i Warszawa, død 7. mars 1954 i Wrocław) var en polsk lege, bakteriolog og immunolog, opphavsmannen til den polske immunologiskole og et nytt vitenskapsfelt – seroantropologien (studiet av blodtypenes forekomming). Sammen med Emil Freiherr von Dungern innførte han ABO-systemet for blodtyper.

Han studerte medisin i Würzburg og Berlin. Hans doktoravhandling tok utgangspunkt i temaet agglutinering. Hans habilitasjon (i en alder av 30 år) berørte områdene blodkoagulasjon og immunologiske prosesser. Under første verdenskrig arbeidet han for å bekjempe en enorm flekktyfusepidemi i Serbia. Etter at Polen på ny ble selvstendig i 1918, var han med på å grunnlegge Det Statlige Hygieneinstitutt i Warszawa. I 1926 habiliterte han seg for andre gang som bakteriolog og immunolog. Under andre verdenskrig ble han sammen med andre jøder tvunget til å bosette seg i gettoen i Warszawa av de tyske nazistene. Der holdte han foredrag, drev med forskning og – takket være en vaksine fra professor Rudolf Weigl som han fikk smuglet over til gettoen – helbredet flekktyfussyke. I 1942 klarte han å rømme fra gettoen og skjulte seg i huset til Marian Kenigs kone, Laura Kenigowa. I 1945 reiste Ludwik til Wrocław og ble den første dekanus ved det medisinske fakultet ved universitetet der. I 1954 grunnla han i samme by Det polske Vitenskapsakademis (PANs) Institutt for Immunologi og Forsøksterapi.

Han er mest kjent for sitt arbeid med blodgruppene, som han gjennomførte sammen med Emil Freiherr von Dungern i årene 19071911. De formulerte da lovene for blodgruppenes arv og innførte i 1910 betegnelsene 0, A, B og AB for de forskjellige blodgrupper, som i 1928 ble internasjonal nomenklatur. Senere betegnet Hirszfeld i Polen på egen hånd de såkalte blodundergruppene (A1 og A2 innen blodgruppen A). Uavhengig av Edmund Biernacki beskrev han blant annet de røde blodcellers sedimenteringsprosess. Han innførte i Polen også Rh-faktoren, og ble opphavsmannen til seroantropologiske undersøkelser.