Ludwik Hirszfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludwik Hirszfeld
Født5. aug. 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Warszawa[5][6]
Død7. mars 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Wrocław[7]
BeskjeftigelseBiolog, immunolog, universitetslærer, lege, mikrobiolog, bakteriolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedJulius-Maximilian-universitetet i Würzburg
EktefelleHanna Hirszfeldowa
NasjonalitetPolen
GravlagtSaint Lawrence Cemetery, Wrocław
Medlem avDet polske vitenskapsakademi[8]
Warsaw Scientific Society
UtmerkelserKommandørkors av Ordenen Polonia Restituta
Signatur
Ludwik Hirszfelds signatur

Ludwik Hirszfeld (født 5. august 1884 i Warszawa, død 7. mars 1954 i Wrocław) var en polsk lege, bakteriolog og immunolog, og opphavsmannen til den polske immunologiskole og et nytt vitenskapsfelt, seroantropologien (studiet av blodtypenes forekomst). Sammen med Emil Freiherr von Dungern innførte han ABO-systemet for blodtyper.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hirszfeld var nevø til den polske matematiker Aleksander Rajchman og bakteriologen Ludwik Rajchman.

Etter gymnasstudier i Łódź, dro Hirszfeld, som var jøde men etterhvert bestemte seg for å konvertere til katolisismen, til Tyskland for å studere medisin der. I 1902 begynte han ved Universitetet i Würzburg og fortsatte fra 1904 i Berlin, der han i tillegg til medisinen også fulgte forelesninger i filosofi.

Hans doktoravhandling, Über Blutagglutination, i 1907, tok utgangspunkt i temaet agglutinering. Hans habilitasjon (i en alder av 30 år) berørte områdene blodkoagulasjon og immunologiske prosesser.

Forskningskarriere[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig arbeidet han for å bekjempe en enorm flekktyfusepidemi i Serbia. Etter at Polen på ny ble selvstendig i 1918, var han med på å grunnlegge Det statlige hygieneinstitutt i Warszawa. I 1926 habiliterte han seg for andre gang som bakteriolog og immunolog.

Under andre verdenskrig ble han sammen med andre jøder tvunget til å bosette seg i gettoen i Warszawa av de tyske nazistene. Der holdte han foredrag og drev med forskning. Takket være en vaksine fra professor Rudolf Weigl som han fikk smuglet over til gettoen fikk han helbredet flekktyfussyke.[trenger referanse] I 1942 klarte han å rømme fra gettoen og skjulte seg i huset til Marian Kenigs kone, Laura Kenigowa.

I 1945 reiste Hirszfeld til Wrocław og ble den første dekanus ved det medisinske fakultet ved universitetet der. I 1954 grunnla han i samme by Det polske vitenskapsakademis (PANs) Institutt for immunologi og forsøksterapi.

Han er mest kjent for sitt arbeid med blodgruppene, som han gjennomførte sammen med Emil Freiherr von Dungern i årene 1907–1911. De formulerte da lovene for blodgruppenes arv og innførte i 1910 betegnelsene 0, A, B og AB for de forskjellige blodgrupper, som i 1928 ble internasjonal nomenklatur. Senere betegnet Hirszfeld i Polen på egen hånd de såkalte blodundergruppene (A1 og A2 innen blodgruppen A). Uavhengig av Edmund Biernacki beskrev han blant annet de røde blodcellers sedimenteringsprosess. Han innførte i Polen også Rh-faktoren, og ble opphavsmannen til seroantropologiske undersøkelser.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Ludwik Hirszfeld: Konstitutionsserologie und Blutgruppenforschung, Berlin : Julius Springer 1928
  • Ludwik Hirszfeld: Probleme der Blutgruppenforschung, Jena : VEB G. Fischer, 1960
  • Ludwik Hirszfeld: Historia jednego życia (Geschichte eines Lebens), Czytelnik, Warszawa, 1946, Pax, Warszawa, 1967, 1989, Czytelnik, Warszawa, 2000, ISBN 8307027314

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID ludwik-hirszfeld-lekarz-mikrobiolog-wiesz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62s6rn8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.8702.1[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ czlonkowie.pan.pl, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • LILLE-SZYSZKOWICZ I (1957). "[Development of studies on pleiades of blood groups.]". Postępy higieny i medycyny doświadczalnej.