Ludwig Hohlwein
Ludwig Hohlwein | |||
---|---|---|---|
Født | Ludwig Fritz Karl Emil Heinrich Hohlwein 26. juli 1874[1][2][3] Wiesbaden[4] | ||
Død | 14. sep. 1949[1][2] (75 år) Berchtesgaden[5] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler, grafisk designer, frimerkekunstner, illustratør, designer, fotograf, grafiker | ||
Utdannet ved | Technische Universität München | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland[6][7] | ||
Ludwig Hohlwein (født 27. juli 1874 i Wiesbaden, død 15. september 1949 i Berchtesgaden)[8] var en tysk illustratør, grafisk designer og plakatmaler som fikk stor faglig betydning for reklamekunsten i perioden fra omkring 1910 til 1930-tallet.
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Hohlwein var utdanna arkitekt fra München og arbeida som det fram til 1906, da han begynte å lage plakater og annonser. Hans kunstnerisk mest interessante periode var fra 1912 til 1925. I tillegg til en mengde reklameoppdrag, utforma han propagandaplakater og annet for det nazistiske regimet under Det tredje rike, med idealiserte skikkelser i «heroisk realisme» og en fargesterk akvarellteknikk.
Stilmessig representerer Hohlwein tysk «plakatstil» (på tysk kalt Sachplakat) der billeduttrykket er enda mer stilisert enn i den populære jugendstilen. Sammen med Lucian Bernhard, Ernst Deutsch-Dryden, Hans Rudi Erdt (1883-1925, kjent for propagandafilmen Våre helter fra Somme som ble vist på kino fra januar 1917[9]) og Julius Klinger regnes han blant de mest betydningsfulle og stilskapende utøverne innenfor «reklamekunst»[10] (Reklamekunst) og «bruksgrafikk» (Gebrauchsgrafik) i 1900-tallets første årtier.
Tidsskriftet Das Plakat påvirket også norsk reklame i tiden rundt første verdenskrig.[11] Das Plakat ble utgitt mellom 1910 og 1921[12] på initiativ av jøden Hans Sachs (1881-1974) som overlevde andre verdenskrig etter å ha flyktet fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir og tatt seg til USA, men fikk aldri se igjen samlingen sin på over 12.000 plakater, i 1938 verdens mest omfattende plakatsamling[13] - ettersom den kom i østtysk eie etter at Joseph Goebbels hadde sikret den i en bunker i Berlin.[14]
Motivene ble ofte tegna på grunnlag av fotografier, men Hohlwein stiliserte dem på en dekorativ og formsikker måte. Han skapte slående grafisk design og illustrasjonskunst ved å avbilde én eller noen få hovedfigurer i enkle, ofte dramatiske komposisjoner. Tegningen var klart definert og fargene sterke, med grafiske flatevirkninger og overdrevne kontraster mellom lys og skygge.
I 1933 meldte han seg inn i NSDAP, som han allerede hadde utført mange arbeider for før maktovertakelsen. I løpet av nasjonalsosialismens tid formet Hohlwein det visuelle utseendet til det tredje riket. Han arbeidet tett med propagandaminister dr. Goebbels.[15]
-
«Følg oss», reklameplakat 1926 i tidsriktig formuttrykk for et plakattrykkeri 1926.
-
Reklameplakat 1926 for det tyske bil- og motorsykkelmerket DKW.
-
Propagandaplakat 1934 for luftvernet i Hitler-Tyskland. Plakatstilens stiliserte formtegning, dramatiske komposisjoner og grafiske lys- og skyggevirkninger påvirka illustratører og grafiske designere også i Norge.[11]
-
Propagandaplakat 1936 for Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen i det tredje rike.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ancestry, «Ludwig Fritz Karl Emil Heinrich Hohlwein», verkets språk engelsk, besøkt 30. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «LeMO Biografie», verkets språk tysk, redaktør Deutsches Historisches Museum, besøkt 30. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61344, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. mars 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 2700, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Engelskspråklig presentasjon av Ludwig Hohlwein
- ^ Månedens kunstverk, oktober 2011, Westfälisches Landesmuseum
- ^ Egon Låstad: «Sekvensiell reklamekunst», Empirix
- ^ a b Veiteberg, Jorunn (1998). norske plakaten. Pax. s. 68. ISBN 8253019335.
- ^ Steven Heller: Graphic Design Magazines: Das Plakat, 29. november 2004
- ^ When the Nazis stole a Magic Poster, 24. desember 2013
- ^ «Hans Sachs' samling», Poster romance
- ^ Ciulla, Joanne B. (2008). Leadership at the Crossroads (på engelsk). ABC-CLIO. ISBN 978-0-275-99760-1.