Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888)
- Artikkelen er om Carl Nicolai Stoud Platou som var statstjenestemann i Bergen. Må ikke forveksles med hans barnebarn, den bergenske statstjenestemann Carl Nicolai Stoud Platou (1885–1956)
| Carl Nicolai Stoud Platou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1809[1][2] | ||
| Død | 11. sep. 1888[1][2] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ludvig Stoud Platou | ||
| Søsken | Frederik Christian Stoud Platou | ||
| Barn | Valborg Platou Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou Peter Theodor Stoud Platou | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Carl Nicolai Stoud Platou (født 26. juni 1809 i Kristiania, død 11. september 1888 i Bergen) var en norsk jurist og politiker som var borgermester (rådmann) i både Kristiansand og Bergen.[3]
Etter examen artium i 1827 og cand.jur. i 1832 ble han kopist i Justisdepartementet og fra 1839 til 1844 fullmektig samme sted, før han flyttet til Kristiansand og var brigadeauditør i to år, hvilket innebærer det å overvåke brigadens adferd i militær-rettslige spørsmål, som når man foretar avhør, samt det reviderende ansvar for ettersyn av protokoller. Fra 1846 til 1853 var han i Bergen som assessor (dommer) i byens stiftsoverrett, fra 1850 til 1853 med i styret for Bergens Museum. Han var i 1849 blitt innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Dernest var han tilbake i Kristiansand i sju år som borgermester fra 1853 til 1860, der han i 1857 fra sin posisjon var med på å få opprettet et gassverk og i 1859 et vannverk. Fra 1860 til sin død i 1888 var han tilbake i Bergen, der han i kraft av å være byens borgermester, fikk være med på å få opprettet et brannkorps i 1863, branntelegraf i 1868 og en dampsjøsprøyte i 1873. I 1874 hadde byen fått sin første dampskipskai og i 1881 var renholdsverket modernisert. For alt dette fikk han i 1885 en St. Olavs Orden.
Ikke overraskende var han medlem av Det Nyttige Selskab, og på Nygårdshøyden i Bergen finnes en gate oppkalt efter ham. Han var sønn av den danske historielærer Ludvig Stoud Platou (1778–1833) som fra 1803 jobbet ved Kristiania katedralskole og i 1808 giftet seg i Kristianie med ho Karen Lumholtz (1785–1833) datter av den ortodokse dansk-norske presten Nicolai Lumholtz. Broren Frederik Christian Stoud Platou (1811–1891) ble også jurist og statsråd som ledet Revisjonsdepartementet.
Selv ble Carl Nicolai gift i 1838 med Christence Dorothea Plade Nielsen (1817–1889). Sønnen Carl Ludvig Stoud Platou (1841–98) ble far til Carl Nicolai Stoud Platou (1885–1956), mens en yngre sønn Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou (1848–1923) ble en anerkjent psykiater.
- Se Platou
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 691[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Carl_Platou_-_1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anders Bjarne Fossen, Carl Platou, en utdypende artikkel fra Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata