Ludolf von Alvensleben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludolf von Alvensleben
AlvenslebenLudolfvon.jpg
Født17. mars 1901
Halle (Saale)
Død1. april 1970 (69 år)
Santa Rosa de Calamuchita
Far Ludolf von Alvensleben
Beskjeftigelse Politiker[1], agronomi, gårdbruker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2]
Nasjonalitet Tyskland, Argentina
Medlem av Sturmabteilung, Schutzstaffel
Utmerkelser Danzig Cross, NSDAPs partimerke i gull

Ludolf-Hermann Emmanuel Georg Kurt Werner von Alvensleben, kalt «Bubi»[3] (født 17. mars 1901 i Halle an der Saale i Det tyske rike, død 1. april 1970 i Santa Rosa de Calamuchita i Argentina) var en tysk SS-Gruppenführer og generalløytnant i Waffen-SS og politiet. Han var 1938–1941 Heinrich Himmlers sjefsadjutant.

Ludolf von Alvensleben var nevø av Ludolf Jakob von Alvensleben og er til tider blitt forvekslet med denne.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ludolf von Alvensleben var sønn av den preussiske generalmajor Ludolf von Alvensleben (1844–1912) og hans hustru Antoinette Freiin von Ricou (1870–1950).[4]

Fra 1911 til 1918 tilhørte kan det preussiske kadettkorps. I 1918 trådte han inn i Magdeburgisches Husaren-Regiment Nr. 10, skjønt uten å komme til innsats under første verdenskrig I 1920 var han i seks uker ned i et Freikorps i Halle (Saale). Mellom 1923 og juli 1929 tilhørte han Stahlhelm.

Etter første verdenskrig studerte han landbruksdrift og -økonomi. Allerede i desember 1912 hadde han arvet det siden 1849 forpaktede riddergods Schloss Schochwitz i Mansfelder Seekreis.[5] Fra 1923 til 1928 paktete han riddergodset Storkau i Altmark. I 1928 overtok han selv driften av Schochwitz, som da var blitt dypt gjeldsatt. Han kalte seg selb Herr auf Schochwitz, Krimpe und Wils.

Polske lærere ifør sin henrettelse i «Dødens dal» i november 1939.

Under Det tredje rike[rediger | rediger kilde]

Ludolf von Alvensleben ble medlem av den tyske riksdag i 1933 og året derpå befalshavende for 46. SS-regiment i Dresden. I november 1938 etterfulgte han Karl Wolff som Heinrich Himmlers sjefsadjutant. Kort etter Tysklands invasjon av Polen den 1. september 1939 ble von Alvensleben utsett til sjef for Volksdeutscher Selbstschutz som organisert masseskytinger i Reichsgau Danzig-Westpreußen.[6] I samband med Aktion AB ble det myrdet tusentalls polske jøder og andre polakker i blant annet Dolina Śmierci («Dødens dal») og Piaśnica. Den 5. oktober 1939 hadde Volksdeutscher Selbstschutz myrdet 4 247 polakker.[7][8]

Etter iverksettelsen av Operation Barbarossa, Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941, var von Alvensleben SS- og politisjef i blant annet Tsjernigov), Simferopol og for Generalbezirk Taurien-Krim.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ludolf von Alvensleben i Bromberg/Bydgoszcz år 1939.

Ludolf von Alvensleben ble tatt til fange av britiske styrker i april 1945 og ble internert. I slutten av samme år rømte han fra en krigsfangeleir i Neuengamme og i begynnelsn av 1946 flyktet han tll Argentina med sin familie.[6] I 1952 fikk von Alvensleben argentinsk statsborgerskap og bodde først i Buenos Aires, innen han i 1956 flyttet nord til den lille byen Santa Rosa de Calamuchita. I 1964 utferdet Münchens distriktsdomstol en arrestordere, men den viste seg virkningsløs.

Ludolf von Alvensleben døde av lungekreft i april 1970.[6][9]

Hans fetter Ludolf Jakob von Alvensleben (1899–1953) var Standartenführer og SS- und Polizeikommandeur (SS- och poliskommandant) i provinsen Friaul.[10]

Ludolf von Alvensleben ble i 1924 gift med Melitta von Guaita (1905–1991). Paret hadde to døtre (født 1925 og 1934) og to sønner (født 1942 og 1944).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. jun. 2015
  2. ^ Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936
  3. ^ http://www.harz-saale.de/wordpress/ludolf-hermann-bubi-von-alvensleben/. 
  4. ^ http://www.geocities.com/~orion47/ABResearchServices.html. 
  5. ^ Zu Schochwitz siehe Schochwitz – Das Schloss und die Familien von der Schulenburg und von Alvensleben
  6. ^ a b c Klee 2007, s. 14
  7. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 31
  8. ^ Gerwarth 2011, s. 144
  9. ^ Steinacher 2012, s. 50–52
  10. ^ http://www.geocities.com/~orion47/SS-POLIZEI/SS-Staf_A-D.html. 

Nettkilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Die höheren SS- und Polizeiführer: Himmlers Vertreter im Reich und in den besetzten Gebieten (tysk). Düsseldorf: Droste. 1986. ISBN 3-7700-0710-7. 
  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (engelska). London: Heinemann. 2004. ISBN 0-434-01227-0. 
  • Hitler's Hangman: The Life of Heydrich (engelsk). New Haven, Connecticut: Yale University Press. 2011. ISBN 978-0-300-11575-8. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Heinrich Himmler: en biografi. Stockholm: Norstedts. 2009. ISBN 978-91-1-302379-3. 
  • Nazis on the Run: How Hitler's Henchmen Fled Justice (engelsk). Oxford: Oxford University Press. 2012. ISBN 978-0-19-964245-8. 
  • Zbrodnie hitlerowskie, Bydgoszcz 1939 (polsk). Warszawa: Polonia. 1967. 
  • "Rasse, Siedlung, deutsches Blut": das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas (tysk). Göttingen: Wallstein-Verlag. 2003. ISBN 3-89244-623-7. 
  • Top Nazi: Karl Wolff: The Man Between Hitler and Himmler (engelsk). New York: Enigma Books. 2013. ISBN 978-1-936274-52-9. 
  • Hitlers Mann in Danzig: Albert Forster und die NS-Verbrechen in Danzig-Westpreussen (tysk). Bonn: Dietz Verlag. 2000. ISBN 3-8012-5029-6. 
  • Eichmann before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer (engelsk). New York: Knopf. 2014. ISBN 978-0-307-95967-6. 
  • Mordercy z Selbstschutzu (polsk). Warszawa: Wydawnictwo Akademii Obrony Narodowej. 1986. ISBN 83-11-07280-9.