Louise Thaden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Louise Thaden
Louise Thaden (8392288347).jpg
Født12. november 1905
Bentonville
Død9. november 1979 (73 år)
High Point
Utdannet ved Bentonville High School
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Harmon Trophy, Women in Aviation, International, National Aviation Hall of Fame

Iris Louise McPhetridge Thaden (født 12. november 1905, død 9. november 1979) var en amerikansk luftfartspioneer og innehaver av mange luftfartsrekorder. Hun var den første kvinne til å vinne Bendixtroféet, sammen med Blanche Noyes.[1]

Fødsel og utdanning[rediger | rediger kilde]

Louise McPhetridge ble født i Bentonville, Arkansas og gikk på Bentonville offentlige skole, senere på University of Arkansas i Fayetteville, Arkansas fra 1921 til 1926 og studerte journalistikk, kroppsøving og førsteavdeling medisin.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

I 1926 arbeidet McPhetridge for J.H.J. Turner Coal Co., hvor en av hennes største kunder var Travel Air Corporation i Wichita, Kansas, eiet av Walter Beech. Beech likte McPhetridge og tilbød henne jobb som salgsrepresentant i San Francisco, California, som hun aksepterte. Hennes lønn omfattet også gratis flytimer og hun fikk sitt sertifikat i 1928. Hun var den første kvinnelige pilot i Ohio.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

McPhetridge møtte Herbert von Thaden, som var en tidligere United States Army Signal Corps pilot og ingeniør som arbeidet med å utvikle det første amerikanske helmetall-fly, (Thaden T-2). McPhetridge og von Thaden ble gift i San Francisco 21. juli 1928. I 1929 var Louise Thaden den fjerde kvinne med flysertifikat.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Thaden ble raskt en betydningsfull person innen luftfartens verden, satte mange rekorder og vant mange store flykonkurranser. I 1929 ble hun den første piloten til å holde kvinners høyde-, varighet- og hastighetsrekorder samtidig. Thaden satte høyderekord for kvinner i desember 1928 med 20 260 fot. I mars 1929 satte hun varighetsrekord med 22 timer, 3 minutter og 12 sekunder.

Kvinner var utestengt fra flykonkurranser fra 1930 til 1935, på grunn av kjønnsdiskriminering.[2]

Women's Air Derby[rediger | rediger kilde]

Thaden var venn og konkurrent med flypionéerene Amelia Earhart, Pancho Barnes, Opal Kunz, og Blanche Noyes. Thaden beseiret sine kolleger i det første Women's Air Derby, også kjent som «Powder Puff Derby» i 1929. Løpet var et transkontinentalt løp fra Santa Monica, California til Cleveland. Det foregikk fra 13. til 20. august 1929. Tyve kvinner deltok. Marvel Crosson ble drept. Earhart fikk skadet sitt fly i Yuma, Arizona, Barnes tapte, hun løy inn i Mexico, skadet sitt fly og forsøkte å komme på rett kurs, og Noyes opplevde en brann over Texas.[3]

Bendixtroféet 1936[rediger | rediger kilde]

I 1936 vant Thaden Bendixtroféet. Det var første året kvinner fikk adgang til å konkurrere mot menn. Hun satte ny verdensrekord på 14 timer, 55 minutter fra New York til Los Angeles, California. I sin forbløffende seier fløy hun en Beech C17R Staggerwing todekker og beseiret tomotors fly som var spesialbygget for konkurranse. Laura Ingalls, en annen flyger, kom på andreplass med 45 minutter i en Lockheed Orion. Førstepremien var 4 500 dollar og hun vant også 2 500 dollar for den kvinne som fullførte.

For sine prestasjoner vant Thaden luftfartens høyeste pris, Harmontroféet.

Luftfartskarriere[rediger | rediger kilde]

Thaden deltok sammen med Frances Marsalis og satte en annen utholdenhetsrekord ved å fly en Curtiss todekker over Long Island, New York i 196 timer. Paret foretok syttiåtte lufttankinger. Mat og vann ble firet ned ved hjelp av et tau fra et annet fly. Arrangementet fikk nasjonal oppmerksomhet og begge gjorde en serie med direktesendt kringkasting fra flyet.

I 1937 ble hun generalsekretær for National Aeronautics Association. Like før hun sluttet gikk hun tilbake til Beech Aircraft Corporation som fabrikkens selger og demonstrasjonspilot.

Pensjonering[rediger | rediger kilde]

Thaden trakk seg fra konkurranser i 1938. Hun arbeidet en tid med Bureau of Air Commerce til å fremme bygging av flyplasser. Hun skrev også sine memoarer like etter sin avgang: High, Wide and Frightened. I tillegg til sine memoarer, skrev hun en rekke avis- og magasinartikler som omhandlet luftfartsproblemer. Thaden sa kvinner var «medfødt bedre flygere enn menn». Siste kapittel i hennes selvbiografi, "Noble Experiment," (utelatt fra opptrykk i 1973 og 2004), er det en kort historie som ga et dystert bilde av bruk av kvinner i kamp. Det fikk særlig betydning for sin i sin implisitte kritikk av de teorier om strategisk bombing som var fremsatt av Giulio Douhet og William ("Billy") Mitchell.[4]

Arkansas Aviation Historical Society Forening valgte Thaden i 1980 som en av første som ble innlemmet i Arkansas Aviation Hall of Fame.

Død[rediger | rediger kilde]

Thaden døde av et hjerteinfarkt i High Point, North Carolina 9. november 1979.

Arv og minner[rediger | rediger kilde]

  • I 1951 ble flyplassen i Bentonville, Arkansas omdøpt til Louise Thaden Field til hennes ære.
  • I 1974 ble kontor- og biblioteksbygningen i det nasjonale Staggerwing Museum i Tullahoma, Tennessee oppkalt etter Thaden.
  • I 2004 utga University of Arkansas Press En ny utgave av Thadens selvbiografi, High Wide and Frightened.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Corn, Joseph. «Making Flying "Thinkable": Women Pilots and the Selling of Aviation, 1927-1940». The Johns Hopkins University Press. Besøkt 6. oktober 2016. 
  2. ^ «Terry Von Thaden – 2004 Convention» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2006-08-13. Besøkt 12. juli 2012. 
  3. ^ http://aerofiles.com/powderpuff.html
  4. ^ Erisman, Fred (desember 2014). «Louise Thaden's 'Noble Experiment': An American Aviation Dystopia». Journal of American Culture 37:4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]