Louis-André de Grimaldi
| Louis-André de Grimaldi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1736[1] Cagnes-sur-Mer | ||
| Død | 1804[1] London | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1767–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
.jpg)
Louis-André Grimaldi d'Antibes (født 17. desember 1736 på slottet i Cagnes, død 28. desember 1804 i London[2][3]) var en fransk adelsmann og biskop. Han var en av prinsene av Monaco, biskop av Le Mans, deretter pair av Frankrike som grevbiskop av Noyon fra 1777 og biskop emeritus etter at han trakk seg fra embedet som biskop.[3][4] Han tilbrakte sine senere år i London. Han ble beskrevet som «en voltairsk prelat».[5]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Grimaldi ble født av adelshuset Grimaldi av Monaco som herre av Cagnes og Antibes, på slottet Cagnes,[6] i det sørøstlige Frankrike. Han var sønn av Honoré IV Grimaldi, Marquis de Cagnes. og hans hustru Hélène-de-Orcel Plaisians, og tilhørte den gamle franske adelen som nedstammet fra huset Bourbon.[2]
Grimaldi ble generalvikar for erkebiskopen av Rouen.
Han ble utnevnt til biskop av Le Mans den 5. juli 1767, hvoretter han startet en serie upopulære 'forbedringer', som å feie til side høyalteret og selge middelalder- og renessansesølv uten å foreta en opptelling av det først.[7] Et portrett malt av Charles-Étienne Gaucher[8] ble hengt opp i sakristiet da han forlot Le Mans i 1777.[4]
Den 16. oktober 1777 utnevnte pave Pius VI Grimaldi til biskop av Noyon;[9] han var også greve av Noyon.[3]
Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord ble ordinert til prest av biskop Grimaldi.[10] Flere år senere, da Talleyrand var biskop av Autun i Burgund fra november 1788, vava han sin bispelige embedsed for Grimaldi etter en pavelig ordre 4. januar 1789 som biskop av Noyon i Saint-Sauveur de la Solitude, et kapell i Issy knyttet til St. Sulpice-seminaret.[6][11]
Bispedømmet Noyon ble avskaffet 12. juli 1790.[12]
I 1791 nektet Louis Grimaldi å avlegge Constitution civile du clergé, og emigrerte først til Nederlandene, så til Tyskland, og til slutt til England. Han bodde i London og den britiske regjering ga ham en liten pensjon frem til hans død i London, 28. desember 1804.[3][13]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Alessandro Farnese (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621) *1604
- Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini sr., O.F.M. Cap. * (1569-1646) *1625
- Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663 *1644
- Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651
- Erkebiskop Hardouin Fortin de la Hoguette (1643-1715) *1676
- Kardinal Henri-Pons de Thiard de Bissy (1657-1737) *1692
- Erkebiskop Charles-Antoine de la Roche-Aymon (1697-1777) *1725
- Erkebiskop Alexandre-Angélique Talleyrand de Périgord (1736-1821) *1766
- Biskop Louis-André de Grimaldi (1736-1804) *1767[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Louis-André Grimaldi, FAST-ID 1821817, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Scots Magazine, and Edinburgh Literary Miscellany. LXVII. Edinburgh: Archibald Constable. Januar 1805. s. 77. Besøkt 10. mai 2013.
- ^ a b c d White, William (1907). Notes and Queries. Oxford University Press. s. 88. Besøkt 9. mai 2013.
- ^ a b Gimpel 1983, s. 23.
- ^ McCabe, Joseph (1907). Talleyrand: A Biographical Study. New York: D. Appleton & Co. s. 56. Besøkt 9. mai 2013.
- ^ a b Voiriot, Guillaume. «His Highness Louis André de Grimaldi» (online catalog, antique dealer). Seagoing. 823. Arkivert fra originalen (oil painting) 23. mars 2014. Besøkt 9. mai 2013.
- ^ Dunlop, Ian (1982). The Cathedrals' Crusade: The Rise of the Gothic Style in France. New York: Taplinger. s. 122. ISBN 9780800813161.
- ^ de Courcelles, Jean Baptiste Pierre Jullien (1826). Histoire généalogique et héraldique des pairs de France: des grands dignitaires de la couronne, des principales familles nobles du royaume, et des maisons princières de l'Europe, précédée de la généalogie de la maison de France. s. 2. Besøkt 10. mai 2013.
- ^ «The Ancien Régime Peerage (4. august 1789)». Miscellaneous (research). Napoleon series. Besøkt 3. mai 2013.
- ^ Harris, Robin (2007). Talleyrand: Betrayer and Saviour of France. John Murray. s. 35. ISBN 978-0-7195-6486-4.
- ^ Maestracci, P; Bonnet, Charles. «4 janvier 1789, Talleyrand est consacré évêque à Issy». Histoire et Recherche (fransk). Issy-les-Moulineaux, FR: Historim. Besøkt 4. mai 2013.
- ^ «Les évêques du diocèse de saint Lucien (an 230) à aujourd'hui». Diocese de Beauvois, Noyon & Senlis (fransk). FR: Église Catholique d’Oise. Les évêques de Noyon de l'an 531 à la Révolution française. Arkivert fra originalen 8. desember 2013. Besøkt 4. mai 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. desember 2013. Besøkt 11. desember 2021.
- ^ Cheney, David M. (11. mai 2013). «Bishop Louis-André de Grimaldi». Catholic Hierarchy. Besøkt 12. mai 2013.
- ^ grima, lest 11. desember 2021