Lorenzo Piretto
| Lorenzo Piretto | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. des. 1942[1] (81 år)Mazzè | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1966–), journalist, katolsk biskop (2015–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna Universitetet i Torino | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Lorenzo Piretto O.P. (født 15. desember 1942 i Mazzè i Piemonte i Italia) er en italiensk katolsk ordensgeistlig og emeritert erkebiskop av Izmir.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Lorenzo Piretto sluttet seg til dominikanerordenen i Fiesole i 1958 og avla sine evige løftrer den 16. desember 1963. Han ble presteviet den 4. august 1966.[2] Etter videre studier skaffet han seg en lisensiat i teologi i Bologna i 1967 og en doktorgrad i filosofi i Torino i 1972. Fra 1967 til 1974 underviste han ved dominikanernes ordensskole i Chieri og underviste deretter i filosofi i Torino. Fra 1976 til 1983 var han også novisemester i Chieri.[2]
Han virket i Tyrkia fra 1983. Ved Marmarauniversitetet underviste han i italiensk fra 1986 til 1996 og latin fra 1992 til 2005. Han var prior for klosteret i Istanbul fra 1987 til 2007. Fra 1993 til 2010 var han provinsial i ordensprovinsen Tyrkia og fra 2014 prior i Izmir. Fra 1988 til 2014 var han sogneprest i Istanbul og fra 1992 til 2014 generalvikar for det apostoliske vikariat Istanbul.[2]
Erkebiskop av Izmir[rediger | rediger kilde]
Den 7. november 2015 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop av Izmir.[2] Den armenske katolske erkebiskop av Istanbul, Lévon Zékian, ordinerte ham til biskop den 19. desember samme år. Medkonsekratorer var den apostoliske vikar av Anatolia, Paolo Bizzeti S.J., og den apostoliske vikar av Istanbul, Louis Pelâtre A.A.
Den 8. desember 2020 innvilget pave Frans hans aldersbetingede avskjedssøknad.[3]
Fra 24. desember 2020[4] til 18. desember 2021 var Lorenzo Piretto apostolisk administrator for det apostoliske vikariat Istanbul og det apostoliske eksarkat i Istanbul i den tiden de var vakante.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
- Patriark Andon Bedros Hassoun (1809-1884) *1842
- Patriark Stephan Bedros X Azarian (1826-1939) *1877
- Patriark Avedis Bédros XIV Arpiarian (1856-1937) *1890
- Patriark Ignace Pierre XVI (Louis) Batanian (1899-1969) *1933
- Patriark Jean Pierre XVIII Kasparian I.C.P.B. (1927-2011) *1973
- Patriark Nerses Bedros XIX Tarmouni (1940-2015) *1989
- Erkebiskop Boghos Lévon Zékiyan (1943- ) *2014
- Erkebiskop Lorenzo Piretto (1942- ) *2015[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID piretto, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Rinuncia dell’Arcivescovo di Izmir (Turchia) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 7. november 2015. Besøkt 7. november 2015.
- ^ «Rinuncia e nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Izmir (Turchia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. desember 2020. Besøkt 8. desember 2020.
- ^ «Nomina dell’Amministratore Apostolico sede vacante del Vicariato Apostolico di Istanbul e dell’Esarcato per i fedeli di rito bizantino residenti in Turchia». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 24. desember 2020. Besøkt 24. desember 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org piretto.html, lest 29. januar 2024