Lorenz Diefenbach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lorenz Diefenbach
Lorenz Diefenbach 01.jpg
Født29. juli 1806[1][2]
Butzbach
Død28. mars 1883[1][2] (76 år)
Darmstadt
Beskjeftigelse Språkforsker, bibliotekar, skribent
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Det rumenske akademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet

Georg Anton Lorenz Diefenbach (født 19. juli 1806 i Ostheim i Wetterau i landgrevskapet Hessen-Darmstadt; død 28. mars 1883 i Darmstadt) var bibliotekar, prest, germanist, leksikograf og tysknasjonal forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Diefenbach var medlem av Akademie der Wissenschaften i Berlin og venn av Jacob Grimm.[trenger referanse]

Han huskes mest fordi det var han som ikke lanserte, men gjorde kjent, uttrykket Arbeit macht frei, som senere skulle gripes fatt i av nasjonalsosialistene. Diefenbachs bruk av uttrykket kan imidlertid ikke sies å ha vært vesentlig beslektet med nazistenes noen generasjoner senere.

«Arbeit macht frei» var navnet på en fortelling han skrev og som i Tyskland ble offentliggjort i 1873 i Bremen. Året før hadde den stått i en avis i Wien. Fortellingen handler om en frue fra adelen, Elodie von Bentem, som erfarer at arbeidet utgjør en mulighet for henne til å overvinne de innskrenkelser hun opplever på grunn av sin standstilhørighet og sitt kjønn. Etter en rekke ofte klisjéaktige eventyr seiler hun atter inn i ekteskapets rolige havn.[trenger referanse]

Diefenbach var en tid katolsk sogneprest, men gikk over til den tysk-katolske kirke, en utbryterkirke som oppstod den gang.

Diefenbach skrev også dikt og tallrike vitenskapelige verker, blant dem forskningsarbeider om de tyske dialekter. Hans leksikografiske arbeider, særlig hans to latinsk-tyske glossarier, har beholdt sin store verdi for forskningsfeltet.[trenger referanse] Mange elementer fra hans Glossarium Latino-Germanicum ble inntatt i Glossarium ad scriptores mediae et infimae latinitatis.

Diefenbach ble i 1848 utropt til æresborger av byen Offenbach am Main.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Über die jetzigen romanischen Schriftsprachen. J. Ricker, Leipzig 1831 (online).
  • Glossarium Latino-Germanicum mediae et infimae aetatis. Baer, Frankfurt am Main 1857 (online). Nachdruck: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1997.
  • Novum glossarium latino-germanicum mediae et infimae aetatis. Beiträge zur wissenschaftlichen Kunde der neulateinischen und der germanischen Sprachen. Sauerländer, Frankfurt am Main 1867 (online). Nachdruck: Scientia, Aalen 1997.
  • Vergleichendes Wörterbuch der gothischen Sprache: Lexicon comparativum linguarum indogermanicarum (= Vergleichendes Wörterbuch der germanischen Sprachen: und ihrer sämtlichen Stammverwandten mit besonderer Berücksichtigung der romanischen, lithauisch-slavischen und keltischen Sprachen und mit Zuziehung der finnischen Familie. Bd. 1/2). 2 Bände. Baer, Frankfurt am Main 1851 (Bd. 1, Bd. 2).
  • (mit Ernst Wülcker) Hoch- und nieder-deutsches Wörterbuch der mittleren und neueren Zeit. Schwabe, Basel 1885 (archive.org: [1], [2]). Nachdruck: Olms, Hildesheim 1965 (DRW Online).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123994661

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]