Lockheed U-2
| Lockheed U-2 | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Rekognoseringsfly | ||
| Produsent | Lockheed Corporation | ||
| Designet av | Clarence L. Johnson | ||
| Første flyvning | 1. august 1955 | ||
| Introdusert | 1957 | ||
| Status | I bruk | ||
| Brukt av | NASA CIA United States Air Force | ||
| Antall produsert | 86 | ||
Lockheed U-2 er et amerikansk rekognoseringsfly som ble utviklet med utgangspunkt i jagerflyet F-104 Starfighter og produsert av Lockheed Corporation. Rekognoseringsflyet fløy svært høyt, og på den tid da det ble satt i drift mente man at det ikke fantes luftforsvarssystemer som kunne nå det. Flyet ble i 1960 involvert i en internasjonal episode over sovjetisk luftrom da det ble skutt ned på vei fra Pakistan til Norge (Bodø)
U-2 fløy første gang over sovjetisk luftrom 4. juli 1956. Man antok at om man fløy høyere enn 50 000 fot kunne ikke sovjetiske jagerfly nå opp til flyet og skyte det ned, og i begynnelsen var dette en riktig antakelse.
U2-affæren
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: U2-affæren
Den 1. mai 1960 startet piloten Francis Gary Powers fra den amerikanske flystasjonen i Peshawar i Pakistan for å fly over sovjetisk luftrom til Bodø hovedflystasjon, og denne gangen ble flyet for første gang angrepet av sovjetiske luftvernmissiler, som lyktes å få flyet ned i nærheten av byen Sverdlovsk. En salve på hele 14 missiler ble avfyrt, en av dem traff og skjøt ned et sovjetisk jagerfly, men ingen av dem traff selve U-2 flyet. Trykkbølgen fra eksplosjonene da missilene eksploderte lyktes imidlertid med å gi flyet svært alvorlige skader, og flyet begynte umiddelbart å gå i oppløsning. Den amerikanske regjeringen forsøkte i begynnelsen å bortforklare dette med at det var et værobservasjonsfly som hadde fløyet feil. Flygeren Gary Powers valgte imidlertid å fortelle sannheten om oppdraget, noe som førte til at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble betydelig forverret.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]| Dimensjoner | U-2A/C/G | U-2R/TR-1/U-2S/ER-2 |
|---|---|---|
| Vingespenn | 24,38 m | 32,00 m |
| Lengde | 15,24 m | 19,20 m |
| Høyde | 4,57 m | 4,88 m |
| Vingeareal | 55,74 m² | 92,90 m² |
| Nettovekt | 6 463,7 kg | 7 257,5 kg |
| Ytelser | ||
| Topphastighet | – | 659 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 10 954 kg | 18 144 kg |
| Rekkevidde | 4 630 km | 11 279 km |
| Annet | ||
| Motor | 1 × Pratt & Whitney J57-P-37 turbojetmotor (46,72 KN) 1 × Pratt & Whitney J57-P-31 turbojetmotor (51,17 KN) |
1 × Pratt & Whitney J75-P-13B turbojetmotor (75,62 kN) 1 × General Electric F118-101 turbojetmotor (81,43 kN) (U-2S) |
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lockheed U-2 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lockheed U-2 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Unlimited horizons : design and development of the U-2
- U-2 ved Norsk Luftfartsmuseum, Bodø
