Lockheed Model 8 Sirius
| Lockheed Model 8 Sirius | |||
|---|---|---|---|
 Lockheed 8 Sirius | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Transportfly | ||
| Produsent | Lockheed Corporation | ||
| Designet av | Jack Northrop | ||
| Første flyvning | 1929 | ||
| Introdusert | 1929 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Antall produsert | 15 | ||
Lockheed Modell 8 Sirius var et en-motors, propelldrevet monoplan designet og bygget av Jack Northrop og Gerard Vultee mens de arbeidet som ingeniører ved Lockheed i 1929. Flyet ble konstruert etter anmodning og i samarbeid med Charles Lindbergh. To versjoner av den samme grunnleggende design ble bygget for United States Air Force, en i stor grad av trematerialer med fast understell, og en i metall og opptrekkbart understell, benevnt Y1C-25 og Y1C-23. Dens grunnleggende rolle var ment å være som et generelt transportfly.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Tilsammen 15 Sirius ble bygget i 1929 og 1930.[2]
Den første og mest kjente Sirius ble kjøpt av Lindbergh og i 1931 ble ombygget til sjøfly[3] Lindbergh og hans kone Anne Morrow Lindbergh fløy til Det fjerne østen, hvor hun skrev en bok om sine erfaringer: North to the Orient. Flyet ble skadet i Hankou, Kina, da det ved et uhell kantret mens det ble firt ned fra hangarskipet HMS «Hermes» (med Lindberghs ombord) og måtte sendes tilbake til Lockheed for å bli reparert.[4]
I 1931 gjennomførte György Endresz og Sándor Magyar en vellykket USA - Ungarn transatlantisk flyvning med en Lockheed Sirius 8A (HA-AAF), «Justice for Hungary».[5]
I 1933 la paret Lindbergh ut igjen med sin Sirius, nå oppgradert med en kraftigere motor, en ny retningsbestemt gyro, og en kunstig horisont. Denne gangen skulle deres rute ta dem over nord - Atlanteren uten noe bestemt mål, men først og fremst for å se etter potensielle nye flyruter for Pan Am.[6] Under en stopp for tanking i Angmagssalik, Grønland, i et inuittområde ga eskimoene Sirius kallenavnet, «Tingmissartoq» eller en som flyr som en fugl. De fortsatte på flyturen og gjorde mange stopp i Europa, Russland, deretter sørover til Afrika, tilbake over det sørlige Atlanterhavet til Brasil og tilbake til New York på slutten av 1933, etter over 30 000 km og besøk i 21 land. Tusenvis av mennesker hadde gått ut for å hilse da de landet.
Flyet sto i American Museum of Natural History i New York fram til 1955, da eierskapet ble overført til National Museum of the United States Air Force i Dayton, Ohio. Det ble gitt til Smithsonian Institution i 1959, og satt på utstilling i National Air and Space Museum da det opprinnelige anlegget åpnet på National Mall i 1976.
Operatører[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ "Airplanes and Rockets": Lockheed Sirius History, April 1973."
- ^ Donovan, M. Regis.
- ^ "Lockheed Sirius "Tingmissartoq", Charles A. Lindbergh."
- ^ "Lucky Lindy and His Lockheed Sirius." Arkivert 7. desember 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Dawson, Brian.
- ^ "Lockheed's Early Years, 1912-1940." centennialofflight.net, 2013.
- ^ Nash, David.