Liv på Mars
Forskere har lenge spekulert i muligheten for liv på Mars på grunn av planetens tilnærming og likhet med Jorden. Fiktive marsboere har vært et tilbakevendende trekk i populærkulturen i det 20. og 21. århundre, men det er fremdeles et åpent spørsmål om det finnes liv på Mars i dag, eller om det har eksistert der i fortiden.
Tidlig spekulasjon
[rediger | rediger kilde]
|
| |
Historisk kart over Mars fra Giovanni Schiaparelli.
|
Marskanaler, sett av astronomen P. Lowell, 1898.
|
Mars polare iskalotter ble observert så tidlig som midten av det 1600-tallet, og de ble først funnet å vekselvis vokse og minke om sommeren og vinteren på hver halvkule av William Herschel i den siste delen av det 1700-tallet. På midten av 1800-tallet visste astronomer at Mars hadde visse andre likheter med jorden, for eksempel at lengden av en dag på Mars var omtrent den samme som på jorden. De visste også at aksehelningen var tilsvarende jordens, noe som betyr at planeten har sesonger på samme måte som jorden – men med tilnærmet dobbel lengde på grunn av mye lengre år. Disse observasjonene førte til en økning i spekulasjonene om at de mørkere albedoformasjonene var vann, og at de lysere var land. Det var derfor naturlig å anta at Mars kunne være bebodd av en eller annen form for liv.
I 1854 teoretiserte William Whewell, et medlem av Trinity College i Cambridge som populariserte ordet vitenskapsmann, at Mars hadde hav, land og muligens livsformer. Spekulasjoner om liv på Mars eksploderte på slutten av det 1800-tallet etter at noen observatører hadde gjort teleskopiske observasjoner av tilsynelatende kanaler på Mars – som imidlertid snart ble funnet å være optiske illusjoner. Til tross for dette publiserte den amerikanske astronomen Percival Lowell boken Mars i 1895, og fulgte opp med Mars and its Canals i 1906 hvor han foreslo at kanalene var skapt av en sivilisasjon som var blitt borte for lang tid siden.[1] Denne ideen inspirerte den britiske forfatteren H.G. Wells til å skrive The War of the Worlds i 1897 hvor han forteller om en invasjon av romvesener fra Mars som hadde flyktet fra planetens uttørking.
Spektroskopiske analyser av Mars' atmosfære begynte for alvor i 1894 da den amerikanske astronomen William Wallace Campbell viste at verken vann eller oksygen var til stede i atmosfæren på Mars.[2] I 1909 var teleskopene blitt så mye bedre enn de var i 1877, og kombinert med den beste perihelopposisjonen kunne man sette en stopp for kanalteorien.
Oppdrag
[rediger | rediger kilde]Mariner 4
[rediger | rediger kilde]
|
| |
Marinerkrateret, set fra Mariner 4 i 1965. Bilder som dette antydet at Mars er for tørr for noen form for liv.
|
Strømlinjeformet øyer sett av banesonden Viking viste at store oversvømmelser oppstod på Mars. Bildet er lokalisert i Lunae Palus-kvadrangelet.
|
Utdypende artikkel: Mariner 4
Mariner 4-sonden utførte den første vellykkede passeringen av planeten Mars og sendte de første bildene av Mars' overflate tilbake til jorden i 1965. Bildene viste en tørr planet uten elver, hav eller noe tegn på liv. Videre viste det seg at overflaten (i det minste de delene de fotograferte) var dekket av kratre, noe som indikerer en mangel på platetektonikk og forvitring av noe slag i de siste 4 milliarder årene. Sonden fant også at Mars ikke har noe globalt magnetfelt som beskytter planeten mot potensielle livstruende kosmisk stråling. Sonden var i stand til å beregne det atmosfæriske trykket til å være 0,6 kPa (sammenlignet med jordens 101,3 kPa), noe som betyr at flytende vann ikke kan eksistere på planetens overflate.[2] Etter Mariner 4 endret letingen etter liv på Mars seg til et søk etter bakterielignende organismer fremfor flercellede organismer ettersom miljøet helt klart var for tøft for disse.
Viking-sondene
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Viking-programmet
Flytende vann er nødvendig for kjent liv og metabolisme, så om vann fantes på Mars kan sjansene for at det støtte liv ha vært bestemmende. Banesondene i Viking-programmet fant bevis for mulige elvedaler i mange områder, erosjon og, på den sørlige halvkulen, forgreinede bekker.[3][4][5]
Viking-eksperimenter
[rediger | rediger kilde]Den primære oppgaven for Viking-sondene på midten av 1970-tallet var å utføre eksperimenter designet for å oppdage mikroorganismer i jordsmonnet fordi de gunstige forholdene for utviklingen av flercellede organismer hadde opphørt omtrent fire milliarder år tidligere.[6] Testene ble formulert til å se etter mikrobielt liv likt det som finnes på jorden. Av de fire eksperimentene var det kun Labeled Release-eksperimentet (LR) som returnerte positive resultater som viste økt produksjon av 14CO2 ved første eksponering av jord til vann og næringsstoffer. Alle forskere er enig om to poeng fra Viking-programmet; at radiomerket 14CO2 ble utviklet i Label Release-eksperimentet, og at GC-MS ikke påviste organiske molekyler. Det finnes imidlertid ulike tolkninger av hva disse resultatene betyr.
En av designerne av Labeled Release-eksperimentet, Gilbert Levin, tror hans resultater er en definitiv diagnose for liv på Mars.[2] Dette resultatet er imidlertid bestridt av mange forskere som hevder at superoksidante kjemikalier i jorden kunne ha produserte denne effekten uten at liv er tilstede. En nesten generell konsensus forkastet data fra Labeled Release-eksperimentet som bevis for liv fordi gasskromatograf og massespektrometer, utformet for å identifisere naturlig organisk materiale, ikke oppdaget organiske molekyler.[7] Resultatene av Viking-oppdraget som omhandlet om liv vurderes i beste fall som ufullstendig av det generelle ekspertsamfunnet[2][8]
Under et seminar ved Geophysical Laboratory ved Carnegie Institution (Washington, D.C., USA) i 2007 ble Gilbert Levins undersøkelser vurdert en gang til.[7] Levin hevder at hans opprinnelige data var riktige ettersom de positive og negative kontrolleksperimentene var i orden.
Ronald Paepe, en edafolog (jordvitenskapsmann), kommuniserte overfor den europeiske geovitenskapelige unions kongress at funn av den nylige påvisningen av fyllosilikat leire på Mars kunne indikere at pedogenese, eller utviklingsprosesser av jord, strakte seg over hele overflaten.[9] Paepes tolkning ser det meste av Mars' overflate som aktiv jord, farget rød av æoner av utbredt slitasje av vann, vegetasjon og mikrobiell aktivitet.[9]
Et forskerteam fra Salk Institute for Biological Studies, ledet av Rafael Navarro-González, konkluderte med at utstyret (TV-GC-MS) som ble brukt av Viking-programmet for å søke etter organiske molekyler kanskje ikke var sensitive nok til å oppdage lave verdier av organiske materialer.[10] På grunn av enkelheten med prøvehåndtering er TV–GC–MS fortsatt ansett som standardmetode for organisk påvisning på fremtidige oppdrag. Navarro-González antyder at utformingen av fremtidens instrumenter for organisk påvisning bør inkludere andre metoder.
Gillevinia straata
[rediger | rediger kilde]Kravet for liv på Mars, i form av Gillevinia straata, er basert på gamle data omtolket som tilstrekkelig bevis på liv, hovedsakelig av professor Gilbert Levin,[7] Rafael Navarro-González[10] og Ronalds Paepe.[9] Bevisene som støtter eksistensen av Gillevinia straata-mikroorganismer bygger på data samlet inn av de to landingsfartøyene Viking som søkte etter biosignaturer for liv, men analyseresultatene var offisielt ufullstendig.[2]
I 2006 foreslo Mario Crocco, en nevrobiolog ved Borda Hospital i Buenos Aires i Argentina, opprettelsen av en ny nomenklaturrang som klassifiserer Viking-sondenes resultat som «metabolsk» og derfor tilhører en form for liv. Crocco foreslo de følgende taksonomiske oppføringene:[11]
- Organisk livssystem: Solaria
- Biosfære: Marciana
- Rike: Jakobia (oppkalt etter nevrobiolog Christfried Jakob)
- Slekt av arter: Gillevinia straata
Som et resultat ville ikke den hypotetiske Gillevinia straata ikke være en bakterie (som snarere er en terrestrisk takson), men et medlem av riket 'Jakobia' i biosfæren 'Marciana' i 'Solariasystemet'. Den tiltenkte effekten av den nye nomenklaturen var å reversere bevisbyrden om livsproblemet, men taksonomien foreslått av Croccoo har ikke blitt akseptert av det vitenskapelige samfunnet og regnes som en enkelt nomen nudum . Videre har ingen ferd til Mars funnet spor av biomolekyler.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Is Mars habitable? A critical examination of Professor Percival Lowell's book «Mars and its canals»., an alternative explanation, by Alfred Russel Wallace, F.R.S., etc. London, Macmillan and co., 1907.
- ^ a b c d e Chambers, Paul (1999). Life on Mars; The Complete Story. London: Blandford. ISBN 0713727470.
- ^ Strom, R.G., Steven K. Croft, and Nadine G. Barlow, "The Martian Impact Cratering Record," Mars, University of Arizona Press, ISBN 0-8165-1257-4, 1992.
- ^ Raeburn, P. 1998. Uncovering the Secrets of the Red Planet Mars. National Geographic Society. Washington D.C.
- ^ Moore, P. et al. 1990. The Atlas of the Solar System. Mitchell Beazley Publishers NY, NY.
- ^ «Astrobiology». Biology Cabinet. 26. september 2006. Arkivert fra originalen 12. desember 2010. Besøkt 17. januar 2011.
- ^ a b c The Carnegie Institution Geophysical Laboratory Seminar, "Analysis of evidence of Mars life" held 05/14/2007; Summary of the lecture given by Gilbert V. Levin, Ph.D. http://arxiv.org/abs/0705.3176, published by Electroneurobiología vol. 15 (2), ss. 39–47, 2007
- ^ KLEIN, HAROLD P. (1. oktober 1976). «The Viking Biological Investigation: Preliminary Results». Science. 194. (4260): 99–105. Bibcode:1976Sci...194...99K. PMID 17793090. doi:10.1126/science.194.4260.99. Besøkt 20. oktober 2011.
- ^ a b c Paepe, Ronald (2007). «The Red Soil on Mars as a proof for water and vegetation» (PDP). Geophysical Research Abstracts. 9 (1794). Besøkt 20. oktober 2011.
- ^ a b Navarro-González, R.; m.fl. (2006). «The limitations on organic detection in Mars-like soils by thermal volatilization–gas chromatography–MS and their implications for the Viking results». PNAS. 103 (44): 16089–16094. Bibcode:2006PNAS..10316089N. PMC 1621051
. PMID 17060639. doi:10.1073/pnas.0604210103.
- ^ Crocco, Mario (14. april 2007). «Los taxones mayores de la vida orgánica y la nomenclatura de la vida en Marte:». Electroneurobiología. 15 ((2)): 1–34. Besøkt 20. oktober 2008. (spansk)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- Study Reveals Young Mars Was A Wet World (engelsk)
- NASA - The Mars Exploration Program (engelsk)
- Scientists have discovered that Mars once had saltwater oceans (engelsk)
- BBC News: Ammonia on Mars could mean life (engelsk)
- Scientist says that life on Mars is likely today (engelsk)
- Ancient salty sea on Mars wins as the most important scientific achievement of 2004 - Journal Science (engelsk)
- Mars meteor found on Earth provides evidence that suggests microbial life once existed on Mars (engelsk)
- Scientific American Magazine (November 2005 Issue) Did Life Come from Another World? (engelsk)
- Audio interview about "Dark Dune Spots" (engelsk)