Forgreinet elv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Waimakariri på New Zealand er forgreinet over størstedelen av løpet.
Elva Skeiðará på Island.
Elvene Cellina, Meduna og Tagliamentos (til høyre) brede, forgreinede karakter er tydelig på dette satellittbildet over Nordøst-Italia.
Denne elvestrekningen i Yukon er et eksempel på anastomose.

En forgreinet elv består av et grunt og bredt ustabilt nettverk av elvekanaler adskilt av små, ofte midlertidige, øyer. Forgreinete elver har en tendens til å oppstå der tilførselen av sedimenter er stor i forhold til vanntilførselen, og/eller at sedimentene har grove kornstørrelser.

Forgreinete elver finnes i en rekke miljøer over hele verden, blant annet som grusete fjellbekker (kalles sandur når den oppstår foran isbreer), elver med sandbunn, alluviale vifter, elvedeltaer og over avsetningssletter.

En forgreinet elv er motsatsen til en meandrerende elv, som dannes i slakere terreng av elver med mindre energi og mer fintkornet materiale.[1]

Anastomoserende elv[rediger | rediger kilde]

Anastomoserende elver eller bekker ligner forgreinede elver ved at de kjennetegnes av sammenvevde, men færre kanaler. Anastomoserende elver består typisk av et nettverk av dype og sakteflytende kanaler med stabile, ofte bevokste, banker (øyer), i motsetning til forgreinede elver, som dannes i brattere stigninger og viser mindre stabilitet rundt bankene.[2]

Forgreinet vassdrag[rediger | rediger kilde]

På norsk kan man også snakke om et «forgreinet vassdrag» når det er tale om en elvs sideelver og kildelver oppstrøms. Hvis for eksempel et vassdrag har en stor «krone» av kildeelver og sideelver (som kronen på et stort tre), kan det betegnes som sterkt forgreinet (dendrittisk vassdrag). På samme måte kan man også tale om lite forgreining (parallelt vassdragssystem).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «forgreinet elv». Store norske leksikon (norsk). 29. mars 2019. Besøkt 7. august 2019. 
  2. ^ Atle Harby , Tor Haakon Bakken, Børre Dervo, Marie -Pierre Gosselin, Maia Røst Kile, Markus Lindholm, Håkon Sundt, Peggy Zink e (2018). «Forslag til metode for klassifisering av hydromorfologisk tilstand i norske elver» (PDF). Sintef. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2019. Besøkt 9. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]