Hopp til innhold

Lintorskemunn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lintorskemunn
Nomenklatur
Linaria vulgaris
Mill.
Populærnavn
lintorskemunn
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenleppeblomstordenen
Familiekjempefamilien
TribusGratioleae
Slekttorskemunnslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk

Lintorskemunn (også kalt torskemunn, torskenebb, torskeflabb, torskekjeft, kjerringkjeft, kjerringtann, kjerringkam, smørbutt, smørbukk, torskepave, eggeblom, guttegap, teblom(me), gule dåbber, lingras, kattos, kaninblomst, gunnul-i-åkeren, hudskoblomst og bokkestgras[1]) er en plante i kjempefamilien. Planten blir omtrent 40 cm høy og har blågrønne blad og kort klase. Blomstringstida starter i juni/juli og fortsetter langt utover høsten. Blomsterporene er 10-12 mm lange. Torskemunn har eggformete kapsler som er lengre enn begerflikene. Frøene har bred vingekant.

Den finnes over hele Norge, men sjelden i nord. Planten er funnet opp til 1100 m på Hardangervidda. Arten har en sirkumpolar utbredelse.

Det norske navnet lin(torskemunn) skal henspille på at plantene ligner på lin i vekstform og bladverk. Som norsk navn på arten har rett og slett torskemunn vært brukt, men ved Artsdatabankens utarbeidelse[2] av anbefalte norske navn ble lintorskemunn valgt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforl. s. 425–426. ISBN 8200089304. 
  2. ^ Artsdatabanken «Artsnavnebasen og norske navn på høring (arkivert kopi)». Artsdatabanken. 2. september 2010. Arkivert fra originalen 10. september 2010. Besøkt 6. august 2010. «Norske navn er et viktig redskap for å skape økt interesse og engasjement for biologisk mangfold. Navnerådet for navneregisteret Artsnavnebasen har utarbeidet et sett av prinsipper for fastsetting av norske navn som navnekomiteene legger til grunn i sitt arbeid. Etter hvert som navnelistene ferdigstilles, legges norske navneforslag ut på høring. Dette gjøres for å sikre at også parter som ikke har vært direkte involvert i arbeidet i navnekomiteene får anledning til å komme med innspill.» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Johannes Lid: Norsk-svensk-finsk flora. Det Norske Samlaget, 1985.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]