Lindås sluser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lindås sluse»)
Lindås sluse
Slusen fotografert tidlig på 1900-tallet.
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
TypeSkipskanal
FraLurefjorden
TilLindås
Høydeforskjellm
Antall sluser1
Byggeår1908
Kart
Lindås sluse
60°43′22″N 5°05′55″Ø

Lindås sluser er et sluseanlegg som ligger i Spjotøystraumen mellom Lurefjorden og Lindåspollene i Alver kommune (tidligere Lindås) i Vestland fylke. Slusen ble bygd 1908 og den var en forutsetning for regelmessig dampskipsrutedrift med anløp Lindås. Dette er den ene av to sjøsluser i Norge, den andre er i Skjoldstraumen i Rogaland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lindåspollene består av de tre bassengene Straumsosen, Spjeldnesosen og Fjellangervågen. På slutten av 1800-tallet ble sundene sørvest for Spjotøy utvidet slik at det ble mulig å gå til Lindås og Fjellangervågen med rutebåt, men det var vanskelig å gå mot tidevannsstrømmen og rutebåten måtte vente ved Møllen til strømmen snudde.[1] Slusene gjør det mulig å seile inn i Lindåsbassenget mot tidevannsstrømmen.[2] I 1963 ble slusene tatt ut av ordinær drift og sluseportene ble stående åpne. I 1999 startet en restaureringsprosess som kunne avsluttes i 2013, da slusene igjen kunne settes i drift, nå som kulturminne, og med fritidsflåten som brukere.[1]

Amund Helland skriver:

I Lindaas herred er der flere sterke strømme. De går ind ved flod og ud igjen ved fjære, tildels med larm. Naar de sterkeste af disse strømme er paa det strideste, er det vanskeligt for dampskibene at gaa imod. Baade maa trækkes opover mod strømmene. (...) Havnevæsenet har foretaget arbeider i Lindaastrømmene (Kjærringstrømmen, Skallestrømmen, Flatstrømmen og Haukaasstrømmen). I tidens løb har havnevæsenet rensket op Kjærringstrømmen, lagt en sluse gjennom Mølleholmen og uddybet Haukaasstrømmen, saaledes at Lindaasosen er blevet tilgjængelig for dampskibstrafik.[3]

Før slusene ble bygget var det på 1800-tallet gjort flere tiltak for å gjøre strømmene mer farbare. Til slutten av 1800-tallet kom ikke rutebåten lenger enn til Mølna ved Spjotøy. Ved Skallestraumen var det en barkemølle som ble drevet av den kraftig tidevannstrømmen i sundet, møllen ble nedlagt da slusen ble anlagt. Innløpene fra Lurefjorden til Straumsosen er smale og urene, tidevannsstrømmen er kraftig slik at det kan være vanskelig å komme gjennom med båt.[1] Helland skriver at arbeidet med slusene ble påbegynt i 1902 og slusekammeret utsprengt i Mølleholmen ble anlagt med 38 meters lengde og 7,6 meters bredde. Kjærringstrømmen og Haukaastrømmen ble fordypet til 3,8 meter. Arbeidet ble avsluttet i juni 1908 med en samlet byggekostnad på 152 280 kr i datidens pengeverdi.[trenger referanse] Anlegget var da et stort statlig byggeprosjekt.[4]

Sjøsluse[rediger | rediger kilde]

Anleggsarbeidet rundt 1908.
Fra anleggsarbeidet

Lindås sluser er sjøsluser, sluser i sjøvann. I smale utløp fra store bassenger og poller kombinert med stor forskjell på flo og fjære blir det sterk strøm, og vanskelig å passere uten å vente på flo og fjære. En mulighet var å utbedre leden ved fjellsprengning. I 1870-åra ble det gjort utbedringsarbeid, og i 1888 kom det første forslag om å bygge sluse.

To slike steder i Norge ble det tatt i bruk sjøsluser, i Lindås og i Skjoldastraumen i Tysvær, begge var ferdig 1908.

Etter andre verdenskrig ble landeveis transport stadig viktigere, og rutebilene overtok lokaltrafikken mellom Nordhordland og Bergen. Dampbåtrutene ble nedlagt, og ingen hadde lenger bruk for slusene.

Tidevannsmølle[rediger | rediger kilde]

Ved Spjotøystraumen var det fra eldre tid kai hvor fartøy kunne ligge og vente på laglig tidevann for å passere. Dette var derfor et natulig sted for gjestgiversted, handel og bakeri. Tidevannstrømmen ble også utnyttet til mølledrift; stedet heter stadig Mølleholmen.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  2. ^ Bergens Tidende 11. august 2013.
  3. ^ Helland, Amund (1921): Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Søndre Bergenhus amt. Kristiania: Aschehoug (bind 2, s.671).
  4. ^ Kolstad, Karl (1999). Mongstad: frå utkantbygd til industristad. Oslo: Samlaget. ISBN 8252151760. 
  5. ^ Ones, Olav (2000). Lygra og Hundvin sokner: gards- og personhistorie. Hundvin: Lygra og Hundvin bygdeboknemnd. ISBN 8291064180. 
  6. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. s. 3162. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]