Hopp til innhold

Lincoln Continental Mark VII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se Lincoln Mark-serien for en komplett oversikt over Lincoln Mark-serien.
Lincoln Mark VII
ProdusentLincoln
Produsert1983–April 1992
KlassePersonal luxury car
Karosserityper2-door coupe
LayoutFR layout
PlattformFord Fox platform
Forgjenger(e)Lincoln Continental Mark VI
Etterfølger(e)Lincoln Mark VIII
RelatertFord Mustang
Ford Thunderbird
Tekniske data
Lengde202,8 " (5 151 mm)
Bredde70,9 " (1 801 mm)
Høyde54,2 " (1 377 mm)
Motor4 942 cc (302 cu in) Windsor V8
2 443 cc (149 cu in) BMW M21 TD I6
Antall gir4-speed AOD automatic
4-speed ZF automatic
Akselavstand108,5 " (2 756 mm)[1]
Vekt3 748 lb (1 700 kg) kg

Continental Mark VII, senere forkortet til kun Mark VII, er en bakhjulsdrevet luksus coupe fra Lincoln. Introdusert i august 1983 for modellåret 1984,[2] Continental Mark VII delte sin platform med Ford Thunderbird, Mercury Cougar og Lincoln Continental (Ford Fox platform fra kodenavnet på det første programmet brukte plattformen). Fox plattformen ble opprinnelig innført for 1978 Ford Fairmont og Mercury Zephyr. Den samme plattformen ble også benyttet som basis for 1982 - 1987 Lincoln Continental sedan - Mark VIIs firedørs følgesvenn. Som sin forgjenger Lincoln Continental Mark VI, ble Mark VII produsert ved Wixom Assembly Plant i Wixom i Michigan til og med 1992. Den ble erstattet av Lincoln Mark VIII i 1993.

Mark VII hadde en veldig lang standard utstyrsliste som inkluderte en kjørecomputer/meldingssentral og digitale instrumenter (på alle bortsett fra LSC-modeller etter 1986). Mark VIIs også kom med full luftfjæring på alle fire hjul. 1985 LSC var det første amerikanske kjøretøy med elektronisk firekanalers blokkeringsfrie bremser[3] (6 måneder før Corvette). Mark VII hadde også æren av å være den første amerikanske bilen siden 1940 med komposittfrontlykter og den var den første av de Lincoln Mark-modellene som hadde frontlykter som ikke var tildekt siden 1968.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «1988 Lincoln Mark VII technical specifications». Carfolio.com. 
  2. ^ Mastrostefano, Raffaele, red. (1985). Quattroruote: Tutte le Auto del Mondo 1985 (på italiensk). Milano: Editoriale Domus S.p.A. s. 525. ISBN 88-7212-012-8. 
  3. ^ Peters, Eric (2004). Automotive Atrocities: Cars you love to hate. Motorbooks International. s. 107. ISBN 0-7603-1787-9. [død lenke]