Lilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For kvinnenavnet, se Lilla (navn)
Lilla
 
Fargekoder
Hex triplett #8F00FF
RGB
(r, g, b)
(143, 0, 255)
CMYK
(c, m, y, k)N
(44, 100, 0, 0)
HSV
(h, s, v)
(274°, 100%, 100%)
N: Normalisert til [ 0–255 ]

Lilla er en farge som inngår i fargespekteret. I vitenskapelige sammenhenger brukes ordet fiolett om lys med én bølgelengde (som i regnbuen), mens lilla brukes om alle blandinger mellom røde og blå bølgelengder. Ordet fiolett brukes også i det sammensatte ordet ultrafiolett, og det er den vanligste betegnelsen som liturgisk farge. I dagligtalen brukes nesten utelukkende ordet lilla ettersom det menneskelige øye ikke skiller mellom lilla og fiolett. Grovt regnes den fiolette delen av spekteret fra 380 til 420 nanometer, og er dermed det det mest kortbølgede lys menneskers øyne kan oppfatte. Lys med bølgelengder kortere enn 380 nm er usynlig og kalles ultrafiolett stråling. I regnbuen er fiolett det innerste av fargebåndene.

Ved subtraktiv fargeblanding, som for eksempel når man blander maling, får man lilla farge ved å blande rødt og blått.

Fiolett utgjør en utfordring for TV- og PC-skjermer som bruker RGB-systemet for fargegjengivelse ettersom det ikke skapes lys med så kort bølgelengde (den korteste er blå). Alle forekomster av fiolett må derfor byttes ut med lilla. Hvis man ikke gjør dette vil for eksempel regnbuen ende med blått mens fiolett blir utelatt.

Oldtidens kongelige var glade i lilla fordi det var en sjelden og kostbar farge. I kirkelig sammenheng forbindes lilla med sorg og bot.

I estetikken regnes lilla til de kalde fargene.

Ordets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ordet lila dukket for første gang opp i norden i år 1819 i en svensk bok. Dette er grunnen til at rødløken har fått sitt navn, da den ble navngitt hele 300 år før ordet lila. Lila er lånt fra det franske ordet lilas, som betyr syrin og syrinfarget, og stammer fra arabisk lilac, som betyr syrin. Dette er grunnen til at det engelske ordet for syrin er lilac.

Lilla og fiolett i kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Fiolett i litteratur[rediger | rediger kilde]

Blomstrende syrinbusk (Syringa vulgaris)

I den berømte romanen Dr. Zhivago av nobelprisvinneren Boris Pasternak omfattes fargen fiolett i et avsnitt med spesiell oppmerksomhet:

«…Hennes yndlingsfarge var fiolett, fargen på prestenes kirkedrakter, særlig ved høytidelige anledninger, fargen på uutsprungen syrin, fargen på hennes beste fløyelskjole og på hennes fine vinglass. Det var lykkens farge, fargen til hennes erindringer, og hun syntes også at det forsvunne, førrevolusjonære, jomfruelige Russland måtte ha hatt lysfiolett farge. Hun hadde likt så godt å sitte bak kassen, fordi det fiolette halvlyset i butikken, med dets herlige duft av stivelse, sukker og mørklilla solbærkarameller i glasskrukker, lå så nær opptil hennes yndlingsfarge…»