Leonardo Boff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leonardo Boff
Leonardo Boff, 2003 (cropped).jpeg
Født14. desember 1938 (80 år)
Concórdia
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Katolsk prest, teolog, skribent
Nasjonalitet Brasil
Språk Portugisisk
Utmerkelser Right Livelihood Award (2001), Ordem do Mérito Cultural (2010), Q60824489 (2009)
PeriodeFrigjøringsteologi
Nettstedhttp://www.leonardoboff.com/

Leonardo Boff (født 14. desember 1938 i Concordia i Santa Catarina i Brasil) er en katolsk teolog og tidligere prest. Han regnes som en av de viktigste representantene for den teologiske retningen kjent som frigjøringsteologi.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Boff ble født som sønn av italienske innvandrere, og trådte inn i fransiskanerordenen i 1959. Han studerte filosofi i Curitiba og teologi i Petrópolis i Rio de Janeiro, under Bonaventura Kloppenburg og Konstantin Koser.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i 1964. Deretter studerte han videre teologi i München, bl.a. under Karl Rahner. I 1970 tok han doktorgraden, en av hans to veiledere var Joseph Ratzinger, den nåværende pave Benedikt XVI. Avhandlingen hadde tittelen Die Kirche als Sakrament im Horizont der Welterfahrung, og ble siden også utgitt som bok.

Boff ble så utnevnt til professor i systematisk teologi ved Instituto Teológico Franciscano i Petrópolis. Han var også gjesteprofessor ved universitetene i Lisboa, Salamanca, Harvard, Basel og Heidelberg.[trenger referanse]

Han var dessuten virksom som forfatter og redaktør av teologisk fagtidsskrifter, og medlem av den brasilianske bispekonferansens teologkommisjon, ordenskonferanse og av den latinamerikanske ordensfolkkonferansen. I løpet av sitt akademiske virke mottak han flere utmerkelser.

I 1985 fikk Boff tale- og læreforbud av Den romerske kurie. Bakgrunnen var spesielt en bok han hadde skrevet hvor han forfektet frigjøringsteologiske synspunkter som av Den katolske kirke ble fordømt som kirkefiendtlig.[trenger referanse] Hans tidligere veileder Kloppenburg anklaget ham offentlig for heresi.[trenger referanse] Han benyttet denne tiden til å skrive flere bøker som sammenfattet hans synspunkter innen kristologi, ekklesiologi og sakramentslære.

Laisert teolog[rediger | rediger kilde]

I 1992 var det klart at nye restriksjoner var aktuelt, og han valgte å frivillig oppgi prestegjerningen for å konsentrere seg om sitt virke som kirkekritisk teolog, og innen politiske bevegelser i Brasil.[trenger referanse]

I 1993 ble han professor i etikk og teologi i Rio de Janeiro.

Boff mottok Right Livelihood Award i 2001.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gottlieb Matejka: Zur Weltsituation der politischen Theologie mit besonderer Berücksichtigung von Leonardo Boff und Gustavo Gutiérrez, Dissertation an der Universität Wien 1986.
  • Kardinal Joseph Ratzinger, Leonardo Boff: Dokumente eines Konfliktes um die Theologie der Befreiung. Das Buch „Kirche: Charisma und Macht“ in der Diskussion. 2. Auflage. Publik-Forum Verlag, Frankfurt am Main 1985, ISBN 3-88095-013-X (= Publik-Forum-Dokumentation; Im Wortlaut).
  • Claus Schwambach: Rechtfertigungsgeschehen und Befreiungsprozess. Die Eschatologien von Martin Luther und Leonardo Boff im kritischen Gespräch. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1996, ISBN 3-525-56239-X (= Forschungen zur systematischen und ökumenischen Theologie 101).