Lennart Hardell
| Lennart Hardell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. okt. 1944 (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Onkolog, forsker | ||
| Utdannet ved | Umeå universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Arbeidssted | Umeå universitet | ||
| Fagfelt | Onkologi | ||
Lennart Hardell (født 18. oktober 1944) er en svensk professor i onkologi og forsker tilknyttet Umeå universitet.
Hardell har i hovedsak forsket på kreftrisiko ved forskjellige miljømessige påvirkninger. Mest kjent er han for sin forskning på elektromagnetisk stråling, og han har gjennomført en rekke studier på sammenhengen mellom mobilstråling og hjernekreft. Hans studier var avgjørende for at International Agency for Research on Cancer i 2011 klassifiserte ikke-ioniserende stråling som mulig kreftfremkallende.[1]
Enkelte av Hardells kreftadvarsler har fått konsekvenser for lovgiving og gitt ham anerkjennelse, herunder at plantevernmiddelet Hormoslyr ble forbudt.[2] På den annen side har han fått kritikk for mange tilfeller av falske alarmer, og han har derfor blitt kalt for «svensk mester i kreftalarmer».[3] Særlig har hans forskning på elektromagnetisk stråling blitt kritisert for gjennomgående svakheter i design.[4] Hans studier har vært av typen case control hvor man har intervjuet kreftpasienter om deres mobilbruk og derved har vært sårbar for overrapportering ved mistanke om en slik sammenheng.[5] Hans forskningsresultater står i sterk kontrast til majoriteten av forskningen på området som ikke finner holdepunkter for at denne typen stråling medfører helsefare.[6]
I 1994 bestemte svenske Cancerfonden seg for å ikke bevilge mer penger til Hardells forskningsprosjekter. Begrunnelsen var at hans forskning ikke holdt høy nok kvalitet.[7]
Hardell er tilknyttet flere organisasjoner som har som agenda å redusere eksponeringen for ikke-ioniserende stråling i samfunnet og å spre informasjon om de angivelige helsefarene ved slik stråling:
- Physicians’ Health Initiative for Radiation and Environment
- The Environment and Cancer Research Foundation
- Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association
- EMF:data
Han var en av initiativtakerne til oppropet «5G Appeal» i 2019 der det ble advart mot innføring av 5G-teknologi i samfunnet og advart mot at strålingen blant annet kunne gi kreft, autisme og hukommelsestap. Oppropet ble senere brukt i en propagandakampanje i TV-kanalen Russia Today.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Robert Baan, Yann Grosse, Béatrice Lauby-Secretan, Fatiha El Ghissassi, Véronique Bouvard, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Farhad Islami, Laurent Galichet, Kurt Straif (juli 2011). «Carcinogenicity of radiofrequency electromagnetic fields». 12 (7). The Lancet Oncology: 624–626. doi:10.1016/S1470-2045(11)70147-4.
- ^ «Miljömedicinska priset 1997». Cancer och Allergifonden. Arkivert fra originalen 22. mars 2020. Besøkt 22. mars 2020.
- ^ ««Svensk mester i kreftalarmer»». Stavanger Aftenblad. 16. januar 2003.
- ^ «Dialling up an old panic». Spiked. 27. mai 2005.
- ^ «Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig». Saksynt. 8. januar 2013.
- ^ «Bloggare kritiserar Örebroforskare: "Strålningen från trådlösa nätverk är för svag för att skada DNA"». Nerikes Allehanda. 22. november 2016.
- ^ «Han slår rekord i cancerlarm». Aftonbladet. 16. desember 2002.
- ^ «Forskarupprop blev del i rysk anti-5G-kampanj». SVT. 16. oktober 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]