Hopp til innhold

Lekser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lekser er blant annet regnetrening.

Lekser, eller hjemmelekser, er oppgaver som elever pålegges å ta med seg hjem og gjøre etter skoletid. Det kan være alle mulige oppgaver, og det er som regel lærere som deler den ut. Etter hvert som man blir eldre får man flere og vanskeligere lekser. Praksisen med lekser varierer stort fra land til land,[1][2] i noen land er lekser begrenset til å skulle gjøres mens barna er på skolen, mens det i noen land er det utelatt i sin helhet.

Opphavet til lekser i Norge er fra tiden hvor man hadde omgangsskole hvor lærerne reiste rundt fra bygd til bygd, og elevene fikk da oppgaver å arbeide med i de ukene det ikke var skole i deres bygd.[3] Fenomenet har da blitt videreført når omgangsskolen har blitt erstattet av det nåværende grunnskolesystemet. Forskningen som er gjort viser at lekser øker forskjellene mellom de ressurssterke og ressurssvake elevene, samt kjønnsforskjellene.[4][5] Forskningen viser også lekser har en beskjeden positiv effekt for en del av elevene, mens noen elever ikke har utbytte av leksene, og at det for en mindre gruppe har negativ effekt på læringsutbyttet å få tildelt lekser.[6] I tilfeller hvor skoler har kuttet ut lekser har dette ført til bedre resultater for elevene.[7][8] I den politiske og vitenskapelige debatten om lekser har det også blitt påpekt at det også er store forskjeller på læringsutbyttet etter hvilke type lekser elevene får.[9][10] Partiene Rødt og SV har fremmet politiske forslag om leksefri skole.[11][12]

I Norge er lekser i senere år blitt et kontroversielt tema. Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde mener at man kan droppe leksene med loven i hånd, og poengterer at det er en etterlevning fra en tid da skoledagen var kortere, som det ikke finnes lovhjemmel for.[13] Ståle Fredriksen mener at barn ikke kan pålegges å arbeide på fritiden, og at lekser har en rekke negative virkninger.[14] Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, mener lekser skaper angst.[15]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet kommer fra middelnedertysk lectie, som betydde «klasse på en skole». Dette kom i sin tur fra latin lectio, «lesning / opplesning / forelesning». Et annet ord fra samme rot, leksjon, har en beslektet betydning.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Study: Homework Matters More in Certain Countries USN
  2. ^ Here's how homework differs around the world Insider
  3. ^ – Lekser øker forskjellene Avisa Nordland
  4. ^ Fjerner hjemmelekser Dagsavisen
  5. ^ Lekser er urettferdig! forskning.no
  6. ^ Lekser har ikke stor effekt forskning.no
  7. ^ Schools In Finland Succeed With No Homework And Fewer Lessons Arkivert 11. april 2018 hos Wayback Machine. UNILAD
  8. ^ - Bedre resultater med leksefri skole foreldre.no
  9. ^ How the rest of the world handles homework Mother Nature Network
  10. ^ Ikke lekser, men feil lekser er problemet forskning.no
  11. ^ Leksefri skole Dagbladet
  12. ^ SV for leksefri skole: – Hjemmelekser kan forsterke lav selvtillit Østlendingen
  13. ^ «– Dropp leksene med loven i hånd», Aftenposten
  14. ^ «Lekser er et overgrep», VG
  15. ^ «Lekser skaper angst», VG

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lekser&oldid=24346700»