Leif O. Foss
| Leif O. Foss | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. aug. 1899[1] | ||
| Død | 5. des. 1982[1] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Leif Olav Foss (født 28. august 1899[2] i Bergen, død 5. desember 1982 i Oslo) var en norsk fagforeningsmann og politiker, hjemmehørende i Norges Kommunistiske Parti (NKP).
Han dro til sjøs som femtenåring i 1914, og var sjømann til 1920. Hans faglige/politiske engasjement startet da han i 1916, 16 år gammel, var dokkarbeider i Baltimore og ble medlem av Industrial Workers of the World (IWW). I 1920 fikk han jobb på Akers mekaniske verksted. Han meldte seg inn i Lørenskog Arbeiderparti 3. september 1920.
Foss var medlem av Norsk Matros- og Fyrbøter-Union. Fra 1921 til 1925 var han formann i Dokkarbeidernes forening, og fra 1923 til 1930 av representantskapet i Oslo og omegns faglige samorganisasjon. Fra 1925 til 1929 satt han i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds hovedstyre.
Foss var medlem av NKP fra stiftelsen i 1923, og var fra 1928 til 1930 faglig sekretær i partiet.[3] Foss var NKP-representant på Kominterns 2. organisasjonskonferanse i 1926. Han var medlem av Røde Faglige Internasjonale (RFI) fra 1924, og på RFIs kongress i 1930 ble han valgt inn i organisasjonens eksekutivkomite. Han flyttet da til Moskva og arbeidet der et par år før han kom tilbake til Norge.
Under krigen ble han arrestert i 1940, men ble løslatt. Han ble arrestert for andre gang etter Melkestreiken 12. september 1941. Han satt først som fange på Grini fangeleir, og ble 3. april 1942 sendt videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Siden ble han overført til flere andre leire; først Lichterfelde, så Hamburg-Fühlsbüttel, Neuengamme, Hamburg-Fühlsbuttel igjen, Königswartha, Bautzen, Leipzig og Eisenach. Den 7. april 1945 befant han seg i Eisenach da amerikanske styrker ankom leiren og satte fangene fri. Foss kom hjem til Oslo 11. juni 1945.
Etter krigen ble han valgt til forbundssekretær i Jern- og Metallarbeiderforbundet, et verv han hadde til 1949.[4] På 1950-tallet var han styreleder for Falken Forlag, formann i Frihetens bladstyre og NKPs faglig utvalg. Foss gikk bort i 1982 etter 62 års sammenhengende medlemskap i Jern- og Metallarbeiderforbundet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Foss, Leif, Bind III, Arbeidernes leksikon, Arbeidermagasinets forlag, Oslo (1933) angir 1889 som fødeåret. Einhart Lorenz angir i boka Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) 1899 som fødeår. Gravferdsetaten i Oslo kommune angir 1899
- ^ Foss, Leif, Bind III, Arbeidernes leksikon, Arbeidermagasinets forlag, Oslo (1933)
- ^ Lorenz, Einhart (1983). Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931. Pax forlag. s. 291. ISBN 82-530-1255-1.