Leif Børresen (kunstner)
| Leif Børresen Leif Sigurd Børresen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Leif Sigurd Børresen 24. feb. 1915[1][2]  Sarpsborg | ||
| Død | 1. jan. 1978[2] (62 år) Sarpsborg | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Leif Sigurd Børresen, kunstnernavn Børre Oman[3], (født 24. februar 1915 i Sarpsborg, død 1. januar 1978 samme sted[4]) var en norsk kunstmaler.[5]
Innledning
[rediger | rediger kilde] | Opprydning: Denne seksjonen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Bruk av stikkordform/setninger; bør samles til hele setninger og avsnitt |
I 1935 bodde Børresen i Danmark. Der ble han kjent med den norske musikeren Hjalmar Bull, den sønderjyske billedhuggeren Victor Kvedéris og forfatteren Charles Haugbøll i et dansk kunstmiljø. Bull ville lære å male. Kvedéris lagde en byste av Børresen[6] som han kalte Mannen med sigar, og som han solgte til en kjøper i Danmark. Haugbøll dedikerte et eksemplar av alle sine bøker til Børresen.
I 1937 skrev han en artikkel om kunsten til William Kullgreen.[7][8]
I 1938 reiste Børresen ut for annen gang. Et halvt års vandring i Europa, via Berlin og Paris, brakte ham til Spanias grense. I Spania var det borgerkrig, og han ville inn i landet for å kjempe mot Franco. Det var trolig på denne reisen at Børresen ble smittet av tuberkulose.
Utdannelse og kunstnerisk virke
[rediger | rediger kilde]I 1939 var han tilbake i København, der han søkte opptak ved Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster i Charlottenborg i København. Han fikk til svar at det var vanskelig for utlendinger å komme inn på Akademiet, og at han måtte søke studieretning. Han sendte inn et stilleben til vurdering, og ble innvilget studieplass. På akademiet fikk han Kræsten Iversen som professor. På Akademiet i København fikk han anerkjennelse av billedhoggere for sine byster, og senere i livet laget han blant annet en byste av sin kone. Mens han studerte i København sendte han hjem en rekke avisartikler som han fikk på trykk i lokalavisen i Sarpsborg.[9]
Studiene i København ble avbrutt like før utbruddet av krigen, Tuberkulosen gjorde at han reiste hjem.
Krigsårene tilbragte han i Sarpsborg. Han underviste blant annet i croquis for rundt 15 medlemmer av en lokal kunstklubb. De holdt sammen også etter krigen, og holdt blant annet en utstilling med sine croquiser i 1950.[10]
Under andre verdenskrig ble all offentlig undervisning for kunstnere stengt i Danmark og Norge. I årene 1943–1945 var Børresen elev under Axel Revold og Jean Heiberg ved Det Illegale Akademi, som da holdt til hos finansmannen og kunstsamleren Johannes Sejersted Bødtker i Holmenkollen. Etter krigen kom undervisningen i gang igjen. Professor Kræsten Iversen i København ville ha Børresen tilbake, og Iversen søkte om legat for Børresen. Det eneste legat nordmenn kunne få av danske stipendier var det Grevelige Hiem-stjerne Rosencroneske Stiftelse, da det ble opprettet i unionstiden. Børresen fikk to legater, og ble innvilget 1300 kroner.[11]
Høsten 1945 var han tilbake i København, og skrev på nytt artikler som ble trykket i Sarpsborg Arbeiderblad.[12][13][14] I 1946 publiserte lokalavisen et oppslag om at han skulle ha utstilling i USA.[15]
På slutten av 1940-tallet holdt han flere salgsutstillinger i hjembyen.[16][17][18][19][20][21][22] Utstillingene i Sarpsborg ble organisert av foreningen Kultur og Minne, som holdt til i Domhuset. Han hadde også utstillinger i Fredrikstad og Kunstnerforbundet i Oslo, en vandreutstilling til Drammen, Larvik, Skien, Kristiansand, Stavanger, Ålesund og Haugesund samt Høstutstillingen 1940 og 1948.
I 1955 var Børresen rekonvalesent på Granheim Sanatorium etter en operasjon i halsen og lungene. Han ble utskrevet - reiste hjem - dårlig form - fattig som en kirkerotte - hans stemor ville ikke vite noe av han da han var kunstner og hadde langt hår. Hadde ikke noe sted å bo - fikk bo hos sin tante - hans kone forlot han. Her endte hans kunstneriske liv. Et aktivt menneske som får så mye motgang sammenfallende i tid faller hardt og har vanskelig for å reise seg. Han besøkte sin lille sønn i Oslo, og ved en anledning ble sønnen med faren hjem til Sarpsborg. På 70 tallet så ville han begynne å male igjen, malte med motiver fra hagen i Pellygata 26. Han ville ut i naturen for å male, men pga av sykdom kom han seg ikke ut.
Motivkrets
[rediger | rediger kilde]
Børresen hentet svært ofte sine motiver fra naturen i Sarpsborg, Flatdal i Telemark, Fagerstrand på Nesodden og rundt Granheim Sanatorium i Follebu. Han malte også stilleben og enkelte frie komposisjoner. Den italienske maleren Modigliani og franske Cézanne var blant hans kunstneriske forbilder. Ett av hans senere malerier viser haven på Granheim sanatorium. En rad av bjerketrær danner et stengsel, men mellom stammene skimtes dalen oppover lia. Dette har blitt tolket som et håp om at kunstneren skal komme til krefter etter rekonvalesensoppholdet på sanatoriet.
Børresen var en søkende kunstner og viste tidlig kunstneriske anlegg. Den danske forfatteren Charles Haugbøll skrev i et av sine brev til Børresen: «Jeg ser at brevene fra deg er lyriske, det er en kunstner i deg. Men, bruk dine evner til å male, men vær flittig flittig flittig». Ved siden av arbeidet som utøvende kunstner tok Børresen oppdrag som bokanmelder og kunstanmelder for Sarpsborg Arbeiderblad. Han skrev også artikler om sine kunstnervenner Kåre Orud og William Kullgreen, og om en stor norgesutstilling med arbeider av Vincent van Gogh.
Skolefane
[rediger | rediger kilde]På oppdrag fra Sarpsborg kommune tegnet Børresen en skolefane for Kirkegaten skole i Sarpsborg. Framsiden viser et skjold, inne i skjoldet er det tegnet konturene av skolen, kirken, Borregaard og trærne i Skoleparken. Det var der barna, som hørte til skolekretsen bodde. Baksiden, der er det en gutt og pike som planter kunnskapens tre (ek) opp mot lyset (jmf. Historien av Munch). Nabobarna satt modell for Børresen. Skolefanen oppbevares og eies av Borgarsyssel Museum på Mysen.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Sønnen Flemming Børresen ga i 2018 ut biografien Leif Børresen - en kunstner. Boka bygger på samtaler gjennom ti år og brever etter kunstnervenner i Norge og Danmark. Boka viser bredden i farens kunstneriske virke, og er illustrert med etterlatte arbeider; malerier, utkast til malerier, skisser, tegninger, akvareller, et dikt, en byste, brever. Avbildet i boka er også skolefanen til Kirkegaten skole, etter tillatelse fra Borgarsyssel museum avd. Mysen.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Min have -
Fra mitt kjøkkenvindu -
Solnedgang over Hurumåsen -
Det illegale Akademi 1943 hos Sejersted Bødtker -
Hundekjeks - rett nord for KPS mot Grålum -
Parti fra Flatdal
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10131350[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID fc5f44f4-4a36-4e1a-8524-73e3d42db8db[Hentet fra Wikidata]
- ^ Østby, Leif (1988). Østfold i billedkunsten. Valdisholm Forlag. ISBN 8274120094.
- ^ Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899.
- ^ Sørensen, Bodil (20. februar 2017). «Leif Børresen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 9. juli 2018.
- ^ Sønderjyden som hogger kongelig skulptur. Halden Arbeiderblad. 12. juni 1956. «På en høy sokkel står en byste av kong Frederik, og ved siden av ham stikker den norske maleren Leif Børresen hodet opp fra sin sokkel. Den danske billedhoggeren og den norske maleren er gamle venner. For noen år siden stilte de ut sammen forskjellige steder i Danmark.»
- ^ Børre Oman (2. mars 1937). «William Kullgreen. Inntrykk fra et besøk hos grosserer Haraldssøn.». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Børre Oman (3. januar 1938). «Alias. Et Potpouri over mørket.». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Børre Oman (11. desember 1939). «Løv og sekunder. En betrakning fra København.». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Arthur Lohne (8. februar 1950). «Byens amatørmalere skal ha utstilling. Sarpsborg Croquiklubb.». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Arthur Lohne (23. januar 1946). «Leif Børresen får dansk kunststipendium.». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Leif Børresen (25. september 1948). «Ord rundt Orud. Struermonumentet og en ide.». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Leif Børresen (30. juni 1945). «En takkeadresse fra Sarpsborg til Svenska Norgeshjelpen.». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Leif Børresen (27. april 1948). «Maleren Vincent van Gogh». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ øOdd (4. juni 1946). «Sarpsborgmaler skal stille ut i Amerika». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Arthur Lohne (10. desember 1945). «Leif Børresens utstilling i Fredrikstad». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ PI (22. desember 1945). «Maleriutstilling i Domhuset». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ H.....D (17. desember 1946). «Leif Børresen stiller ut i Kultur og Minne». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ H.....D (20. desember 1946). «Leif Børresens utstilling». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Arthur Lohne (22. desember 1947). «Leif Børresen har utstilling i Sarpsborg». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Arthur Lohne (18. desember 1948). «Maleriutstilling av Leif Børresen». Sarpsborg Arbeiderblad.
- ^ Arhur Lohne (20. desember 1948). «Sarpsborgmaleren Leif Børresen». Sarpsborg Arbeiderblad.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Biografien Leif Børresen - en kunstner (ISBN 978-82-303-4001-1) av sønnen Flemming Børresen ble utgitt 24. februar 2018. Den bygger på samtaler gjennom 10 år og mange brever fra kunstnervenner.
- Bildebok 79 malerier malt i Sarpsborg 978-82-303-4560-3. Utgitt oktober 2020 Bildebok med 75 malerier malt på hans vandringer 978-82-303-4560-3 Utgitt oktober 2021