Lee Konitz
| Lee Konitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. okt. 1927[1][2][3][4] Chicago[5][2] | ||
| Død | 15. apr. 2020[2][6] (92 år) Greenwich Village[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, saksofonist, jazzmusiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Lee Konitz Quartet Lee Konitz Nonet | ||
| Utmerkelser | Paul Acket Award NEA Jazz Masters | ||
Lee Konitz (født 13. oktober 1927 i Chicago, død 15. april 2020 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon) og komponist. Konitz var en av jazzens betydeligste saksofonister i årene omkring 1950. Han er forbundet med cool jazz.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Konitz var sønn av jødiske av russisk og østerriksk bakgrunn. I 1938, da han var elleve år gammel, kjøpte han sin første klarinett og gikk inn i en selvstudiemetode.[trenger referanse] Året etter gikk han over tenorsaksofon, så var han, i tenårene altsaksofonist sammen med Teddy Powell og Jerry Wald, før han studerte i to år på Roosevelt College.[trenger referanse]
Musikerkarriere[rediger | rediger kilde]
Den Benny Goodman-inspirerte unge Konitz spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Hans berømmelse ligger dog i at han, gjennom samarbeid med Lennie Tristanos sekstett (1949) og Miles Davis' utgivelse Birth of the Cool (1948–50), var sentral i dannelsen av cool jazz.[trenger referanse]
Han samarbeidet mye med Warne Marsh og Stan Kentons orkester utover 50-tallet, og nøt anseelse for å ha utviklet sin egen stil, i en tid da mange kopierte Charlie Parker.[trenger referanse] Etter en pause rundt 1960 ga han ut spontanjazz med Elvin Jones (Motions, 1961), og utviklet seg i datidens frijazz-retning, jf. utgivelsene Lee Konitz Duets (1967). Siden 1975 leder av nimannsgruppa Nonet.
Han turnerte regelmessig i Europa. På 1980-tallet gjestet han jazzmiljøer i Danmark (Danske Jazzpar Prize, 1992) og i Norge, spesielt jazzlinja (NTNU), med innspill til den norske New Cool Quartet (1982) og senere turne og plateutgivelser (1993). Han deltok på Oslo Jazzfestival senest i 2005, og ble i USA av Down Beat årets jazzmusiker i 2001.
I august 2012 spilte Konitz på Blue Note i Greenwich Village som del av Enfants Terribles, i et samarbeid med Bill Frisell, Gary Peacock og Joey Baron. Kort etter sin 87. fødselsdag i 2014 spilte han tre kvelder på Cafe Stritch i San Jose i California med Jeff Denson Trio.[7]
Konitz døde på Lenox Hill Hospital i New York City den 15. april 2020 etter å ha blitt diagnostisert med lungebetennelse som skyldtes Covid-19.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.francemusique.fr, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id konitz-lee[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65v1564, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b syncopatedtimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ San Jose Mercury News, 16. oktober 2014.
- ^ Bebco, Joe. «Jazz innovator Lee Konitz has died of Covid-19 at age 92». Besøkt 15. april 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hamilton, Andy and Konitz, Lee (2007), Lee Konitz: Conversations on the Improviser's Art, University of Michigan Press, ISBN 0472032178.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Lee Konitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lee Konitz på Internet Movie Database
- (da) Lee Konitz på Filmdatabasen
- (en) Lee Konitz hos The Movie Database
- (en) Lee Konitz på Apple Music
- (en) Lee Konitz på Discogs
- (en) Lee Konitz på MusicBrainz
- (en) Lee Konitz på Spotify
- (en) Lee Konitz på Songkick
- (en) Lee Konitz på AllMusic