Lauritz Dorenfeldt
| Lauritz Dorenfeldt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1909 | ||
| Død | 15. apr. 1997 (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Lauritz Jenssen Dorenfeldt | ||
| Søsken | Margot Dorenfeldt[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Lauritz Jenssen Dorenfeldt (født 3. februar 1909, død 15. april 1997) var en norsk jurist. Han var Norges riksadvokat fra 1968 til 1979, da Magnar Flornes overtok. Mens han var statsadvokat var han aktor i en rekke berømte og omstridte saker i 1950- og 1960–årene, blant annet Uten en tråd-saken og Torgersen-saken. Han var også involvert i Liland-saken. Han publiserte flere fagartikler i diverse norske og nordiske juridiske tidsskrifter.
Dorenfeldt ble cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1934 og arbeidet som dommerfullmektig og sakførerfullmektig før han i 1945 ble ansatt som hjelpedommer ved kriminaldommerembedet i Aker. Han ble statsadvokat i Oslo i 1947 og tjenestegjorde som statsadvokat til han ble utnevnt til riksadvokat i 1968.
Dorenfeldt ble av de radikale bevegelsene på 1960-tallet betraktet som en moralens vokter, der han blant annet talte moralismens sak under Uten en tråd-saken. Ole Paus utgav visen «Balladen om L. J. Dorenfeldt» på platen Nye Paus-posten i 1977.