Laure Manaudou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Laure Manaudou
Laure Manaudou dsc03674.jpg
Født9. oktober 1986 (32 år)
Villeurbanne
Ektefelle Jérémy Frérot
Søsken Nicolas Manaudou, Florent Manaudou
Beskjeftigelse Svømmer
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen (2004), L'Équipe Champion of Champions (2006)
Sportsvømming
Høyde180 centimeter
Vekt64 kilogram

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Frankrike Frankrike
Svømming
De olympiske ringer Olympiske leker
GullAthen 2004400 m fri
SølvAthen 2004800 m fri
BronseAthen 2004100 m rygg

Laure Manaudou (født 9. oktober 1986 i Villeurbanne i Rhône) er en fransk svømmerske. Spesialdistansene hennes er mellom- og langdistanse fri (200–1500 m), rygg (50 og 100 m) og medley (200 og 400 m), med 400 m fri i en særstilling. Hun svømte frem til 2006 for klubben Cercle des nageurs de Melun Val de Seine, og svømmer nå for Canet-en-Roussillon (Canet 66 natation) under samme trener, Philippe Lucas. Hun kjennetegnes ved sin karakteristiske bruk av badehette, som ikke går nedover pannen i det hele tatt, men forblir ved hårfestet.

Idrettsbiografi[rediger | rediger kilde]

Gjennombruddet til Manaudou kom allerede under junior-EM i 2001, hvor hun i en alder av 14 år tok sølv på 50 og 100 m rygg. Året etter ble hun europamester for junior på 100 m rygg, og tok sølv også på 50 m rygg og 200 m medley. Det året ble hun også fransk mester første gang -da på 50 m rygg. Hun debuterte også i senior-EM, med 5.-plasser på både 50 og 100 m rygg.

I 2003 tok hun storeslem i det franske mesterskapet med hele 5 gull. VM-debuten (langbane) ga en 7.-plass på 50 m rygg som beste, og 19.-plass på 800 m fri som dårligste resultat. Senere på året tok hun sin første internasjonale medalje under kortbane-EM ved å ta bronse på 100 m rygg.

Etter det har karrieren tatt helt av, og hun har fosset frem i rekordfart mot et økende antall titler for hvert år.

2004 ble definitivt det året Laure trådte inn på den internasjonale topparena, og viste for verden hva hun er kapabel til. Den da 17 år gamle jenta ladet opp til olympiske leker med å bli trippel europamester i langbane (100 m rygg, 400 m fri, 4x100 m medley). Deretter gjorde hun et fantastisk OL, som resulterte i 1 gull (400 m fri), 1 sølv (800 m fri) og 1 bronse (100 m rygg). Det var det første kvinnelige svømmegull for Frankrike noensinne, og det første siden OL i 1952 for Frankrike. En vanvittig prestasjon tatt i betraktning den progresjonen hun da hadde hatt siden langbane-VM året i forveien (nr.13 på 400 m fri, nr.19 på 800 m fri og nr.11 på 100 m rygg). Hun avsluttet et fantastisk år med å sette verdensrekord på 1500 m kortbane med 15:42:39.

I løpet av 2005 ble hun 11-dobbelt fransk mester, trippel europamester (kortbane), verdensmester og innehaver av to nye verdensrekorder (400 m og 800 m fri kortbane). Hun utmerket seg spesielt på de lange fri-distansene.

Svømmearenaen i Budapest

I det franske langbanemesterskapet i 2006 vant hun 8 gull, men kanskje viktigst av alt var at hun slo Janet Evans legendariske 4:03:85 fra OL i 1988 med 82 hundredeler på 400 m fri. Under langbane-EM i Budapest senere på sommeren ble hun virkelig bassengets prinsesse. Hun stakk av med hele 7 medaljer -4 av dem gull (som er tangering av rekorden til Geweniger og Egerszegi). I tillegg senket hun sin ferske verdensrekord til 4:02:13, og satte like så godt også europarekord på 800 m.

Som oppladning til kortbane-EM i Helsingfors i desember 2006, tok hun 8 gull og satte 6 franske rekorder i det franske kortbanemesterskapet. Den eneste finalen hun tapte, var 200 m rygg som i stedet ble vunnet av klubbvennine Esther Baron etter et kjempeløp. Hun vant altså alt det andre hun stilte opp i; 100+200+400 m medley, 200+400+800 m fri og 50+100 m rygg.

Målet for EM, som ble foranlediget av at hennes trener P. Lucas mente hun manglet motivasjon og ikke trente hardt nok (!), var å forsvare de tre titlene fra forrige kortbane-EM i Trieste. På 800 m fri hadde hun verdensrekord i tankene og la ut i et sinnssykt tempo, og ledet med en kroppslengde på feltet etter bare 50 meter. Hun lå fremdeles et halvt sekund under rekorden ved 750 m, men sprakk på de siste hundre meterne, og endte opp knappe halvsekundet bak rekorden –likevel et hav foran resten av feltet. Selv om hun tydeligvis hadde møtt veggen, var hun ikke snauere enn at hun fosset inn til tidenes tredje raskeste tid på 100 m rygg bare en knapp time etterpå. Sølvmedaljør Antje Buschschulte uttalte at “it is no shame at all to lose to Manaudou – she wins every competition she swims." Å svømme flere øvelser med høy internasjonal standard kort tid etter hverandre har etter hvert blitt en av Laures fremste signaturer. 400 m fri gikk i overlegen og suveren stil for Manaudou. Hun senket sin egen verdensrekord til 3:56:09, og forsvarte dermed sine tre titler fra foregående år. Det gode løpet vitnet om at det kan bli mulig for Laure å oppnå sitt høyeste mål; å bli den første kvinnen under den magiske 4-minuttersgrensen i langbane. Manaudou skapte for øvrig furore (særlig i Frankrike) etter at hun svømte kvalifiseringen i den italienske landslagsbadehetten, angivelig som en hyllest til sin italienske kjæreste som overraskende vant 400 m medley kvelden før.

Det var stilt store forventninger til Manaudou foran det 12. langbane-VM i Melbourne i månedsskiftet mars-april 2007. Særlig etter raidene hun hadde foretatt i de to siste europamesterskapene. Men hun skulle få trøbbel med et amerikansk lag som etter mesterskapet av mange ble betegnet som det beste svømmelaget i historien.

Første øvelse for Manaudou var spesialdistansen 400 m fri. Laure har for vane å trøble på åpningsdistansen i mesterskap, men hun vant likevel rimelig komfortabelt. Tiden, 4:02:61, var derimot ikke særlig bra (halvsekundet dårligere enn i Budapest-EM). Så selv om Laure var glad for å vinne, var hun ikke særlig fornøyd.

Manaudou fikk til et meget godt løp på 100 m rygg med ny europarekord, men ble slått av Natalie Coughlin med knappe halvsekundet. Ikke lenge etterpå skulle hun ut i finale på 1500 m fri, der hun var blant medaljekandidatene. Hun hang med teten de første hundremeterne, men da hun skjønte at det ville bli for tøft å kjempe om gullet slakket hun av på farten og kom inn til en 8.-plass. Dette fordi hun kort tid etterpå skulle svømme semifinale på 200 m fri, der hun var blant de største favorittene.

Laure kom imidlertid sterkt tilbake dagen etterpå og overrasket seg selv ved å vinne 200 m fri på en knallsterk ny verdensrekord pålydende 1:55:52. Dette løpet var hennes beste i mesterskapet, noe hun naturligvis var svært godt fornøyd med. Hun sløyfet likevel semifinalen på 50 m rygg som gikk noen minutter tidligere, hvor hun i forsøkene hadde tredje raskeste tid med ny fransk rekord på 28:84. Senere i mesterskapet var hun med å vinne bronse og sette ny fransk rekord på 4x200 m fri.

På nest siste konkurransedag hadde Laure mulighet til å bli første kvinne i historien til å vinne 200 m, 400 m og 800 m i samme mesterskap. Det ble en duell av de sjeldne og minneverdige mellom Laure og 1500 m-vinneren Kate Ziegler. De fulgte hverandre skulder ved skulder hele løpet. Ved siste vending hadde Laure en liten ledelse, men Ziegler kom voldsomt de siste 20 meterne, og knep seieren foran Manaudou med kun 3 tideler. Et lite plaster på såret var at Laures tid holdt til ny europeisk rekord. Og selv om hun var tydelig skuffet rett etter løpet, måtte hun medgi at duellen med amerikanerinnen var fantastisk og at hun selv egentlig hadde gjort et veldig bra løp.

Totalt ble det 2 gull, 2 sølv og 1 bronse på Manaudou i Melbourne, inkludert 1 verdensrekord, 2 europeiske rekorder og 2 franske rekorder. Hun ble kåret til mesterskapets beste kvinnelige svømmer (målt i høyeste poengsum) av det internasjonale svømmeforbundet, FINA. Fiaskoen på 1500 m og det at hun trakk seg fra 200 m medley samt semifinalen på 50 m rygg, førte til noe kritikk av Manaudous overmenneskelige konkurranseprogram. Hun måtte medgi etter mesterskapet at målet om 5 gull i VM eller OL nok var for hardt, og at det nærmest ville være umulig å komme på nivå med Michael Phelps, som vant 8 gull i mesterskapet. For øvrig ga hun også uttrykk for at hun hadde fått mer rutine, og at hun tok mesterskapet mye roligere enn før.

Verdensrekorder[rediger | rediger kilde]

Eksklusive mesterskapsrekorder

Kortbane[rediger | rediger kilde]

Øvelse Tid Dato Sted
400 m fri 3:56:09 09.12.2006 Helsingfors
800 m fri 8:11:25 09.12.2005 Trieste
1500 m fri 15:42:39 20.11.2004 La-Roche-Sur-Yon

Langbane[rediger | rediger kilde]

Øvelse Tid Dato Sted
200 m fri 1:55:52 28.03.2007 Melbourne
400 m fri 4:02:13 06.08.2006 Budapest

Europarekorder[rediger | rediger kilde]

Eksklusive mesterskapsrekorder

Kortbane[rediger | rediger kilde]

Øvelse Tid Dato Sted
400 m fri 3:56:09 09.12.2006 Helsingfors
800 m fri 8:11:25 09.12.2005 Trieste
1500 m fri 15:42:39 20.11.2004 La-Roche-Sur-Yon

Langbane[rediger | rediger kilde]

Øvelse Tid Dato Sted
200 m fri 1:55:52 28.03.2007 Melbourne
400 m fri 4:02:13 06.08.2006 Budapest
800 m fri 8:18:80 31.03.2007 Melbourne
100 m rygg 59:87 27.03.2007 Melbourne

Franske rekorder[rediger | rediger kilde]

Eksklusive mesterskapsrekorder

Kortbane[rediger | rediger kilde]

Øvelse Tid Dato Sted
400 m fri 3:56:09 09.12.2006 Helsingfors
800 m fri 8:11:25 09.12.2005 Trieste
1500 m fri 15:42:39 20.11.2004 La-Roche-Sur-Yon
50 m rygg 27:17 09.12.2006 Helsingfors
100 m rygg 57:87 08.12.2006 Helsingfors
100 m medley 1:01:42 01.12.2006 Istres
200 m medley 2:09:20 03.12.2006 Istres
400 m medley 4:33:73 02.12.2006 Istres

Dette i tillegg til 1 fransk stafettrekord

Langbane[rediger | rediger kilde]

Øvelse Tid Dato Sted
200 m fri 1:55:52 28.03.2007 Melbourne
400 m fri 4:02.13 06.08.2006 Budapest
800 m fri 8:18:80 31.03.2007 Melbourne
1500 m fri 16:03:01 14.05.2006 Tours
50 m rygg 28:84 28.03.2007 Melbourne
100 m rygg 59:87 27.03.2007 Melbourne
200 m medley 2:12.41 13.05.2006 Tours
400 m medley 4:40:06 11.05.2006 Tours

Dette i tillegg til 4 franske stafettrekorder og 9 aldersbestemte rekorder.

Mesterskapsoversikt[rediger | rediger kilde]

L=Langbane, K=Kortbane. Alle plasseringer fra hvert mesterskap er ført opp. Tidene er ført i parentes.

Internasjonale mesterskap langbane[rediger | rediger kilde]

Mesterskap 50 rygg 100 rygg 200 rygg 200 fri 400 fri 800 fri 1500 fri 200 medley 400 medley 200 b’fly
EM L 02 - - - - - - - - - -
VM L 03 7 (28:98) 11 (1:02:42) - - 13 (4:12:66) 19 (8:44:75) - - - -
EM L 04 - 1 (1:00:93) - - 1 (4:07:90) - - - - -
OL 04 - 3 (1:00:88) - - 1 (4:05:34) 2 (8:24:96) - - - -
VM L 05 - - - - 1 (4:06:44) - 12 (16:39:19) - - -
EM L 06 - 1 (1:00:88) - 3 (1:58:38) 1 (4:02:13) 1 (8:19:29) - 1 (2:12:69) 18 (4:54:61) -
VM L 07 17 (28:84) 2 (59:87) - 1 (1:55:52) 1 (4:02:61) 2 (8:18:80) 8 (16:42:17) - - -

Internasjonale mesterskap kortbane[rediger | rediger kilde]

Mesterskap 50 rygg 100 rygg 200 rygg 200 fri 400 fri 800 fri 1500 fri 200 medley 400 medley 200 b’fly
VM K 02 - - - - - - - - - -
EM K 02 5 (28:09) 5 (59:93) - - - - - - - -
EM K 03 - 3 (58:99) - 15 (1:59:09) 11 (4:08:33) - - - - -
VM K 04 - - - - - - - - - -
EM K 04 - - - - - - - - - -
EM K 05 - 1 (58:12) - 24 (2:00:86) 1 (3:56:79) 1 (8:11:25) - - - -
EM K 06 - 1 (57:87) - - 1 (3:56:09) 1 (8:12:24) - - - -

Franske mesterskap langbane og kortbane[rediger | rediger kilde]

Mesterskap 50 rygg 100 rygg 200 rygg 200 fri 400 fri 800 fri 1500 fri 100 medley 200 medley 400 medley 200 b’fly
Fransk L 01 - 2 (?) 3 (?) - - - - - - - -
Fransk L 02 1 (?) 2 (?) 2 (?) - - - - - - - -
Fransk L 03 1 (?) 1 (?) - - 1 (?) 1 (?) 1 (?) - - - -
Fransk L 04 1 (29:11) 1 (1:00:64) - - 1 (4:08:72) 1 (8:31:21) - - 2 (2:15:63) - -
Fransk L 05 1 (29:28) 1 (1:01:26) - 1 (2:00:05) 1 (4:06:89) 1 (8:35:21) 1 (16:16:18) - 2 (2:16:09) - 2 (2:16:24)
Fransk K 05 1 (28:02) 1 (59:91) - 1 (1:56:93) 1 (4:00:20) 1 (8:18:58) - - 1 (2:12:93) - -
Fransk L 06 2 (29:06) 1 (1:01:73) - 1 (1:57:81) 1 (4:03:03) 1 (8:25:42) 1 (16:03:01) - 1 (2:12:41) 1 (4:40:06) -
Fransk K 06 1 (27:61)) 1 (58:05) 2 (2:08:14) 1 (1:54:93) 1 (3.59:66) 1 (8:18:47) - 1 (1:01:42) 1 (2:09:20) 1 (4:33:73) -

Mesterskapsmedaljer[rediger | rediger kilde]

Mesterskap Medaljer
OL GullSølvBronse
VM Langbane GullGullGullSølvSølvBronse
EM Langbane GullGullGullGullGullGullGullBronseBronseBronse
EM Kortbane GullGullGullGullGullGullBronse
Franske mesterskap GullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullGullSølvSølvSølvSølvSølvSølvBronse

Annet[rediger | rediger kilde]

Laure har en egen kleskolleksjon hos sin sponsor -tekstilprodusenten Arena, kjennetegnet av en sommerfugl. under mottoet Catch me if you can. Hun har også fått oppkalt et eget svømmebasseng etter seg; Bassin Olympique Laure Manaudou i Melun, sørøst for Paris. Hun er foreløpig ranket som nummer to blant alle franske kvinnelige olympiske deltagere, etter fekteren Laura Flessel-Colovic som har 5 gull. Sportsavisen L’Equipe kåret Manaudou til årets franske idrettsutøver i 2006 (som i 2004) foran Amélie Mauresmo og Sébastien Loeb. En folkekåring i samme avis utpekte også Manaudou til folkets iderttsfavoritt foran Thierry Henry og Mauresmo. I kåringen til AIPS, Det europeiske organ for sportsjournalister, kom Manaudou på andreplass, slått med ett poeng av Justine Henin-Hardenne. Laure er også dekorert med den franske Æreslegionen, Légion d'honneur, og andre store utmerkelser.

30. oktober 2006 sendte Manaudou og toppsvømmere fra flere nasjoner eksklusive USA en klage til IOC vedr. avgjørelsen om å legge finalene i Beijing-OL til morgenene. Grunnen for å arrangere finalene om morgenene er å tilfredsstille det amerikanske publikum (morgen i Beijing er prime-time sendetid i USA). Manaudou og de andre svømmerne uttrykte bekymring for den kommersielle innflytelsen i sporten (rettet mot nettselskapet NBC). De mente også at de ville svømme fortere om kvelden, og bad IOC ta hensyn til lekenes integritet, for verdensrekorder, fair konkurranse og spektakulære begivenheter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]