Laura Mancinelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laura Mancinelli
Født18. des. 1933[1]Rediger på Wikidata
Udine
Død7. juli 2016[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (82 år)
Torino
BeskjeftigelseProfessor, skribent, oversetter, historiker, germanist, romanforfatter, essayist, barnebokforfatter
Utdannet vedUniversitetet i Torino (–1956) (akademisk grad: laurea, studieretning: tysk litteratur)
Partner(e)Cesare Acutis
NasjonalitetItalia (19462016)
Kongedømmet Italia (19331946)
GravlagtExilles
MorsmålItaliensk
SpråkTysk, gammelhøytysk, middelhøytysk, italiensk[6][7]
UtmerkelserMondello Prize (1981) (for: The Twelve Abbots of Challant)
National Literary Award for Woman Writer (1994) (for: Gli occhi dell'imperatore)
Cesare Paveseprisen (1997) (for: The mystery of the wheelchair)
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (2005)
Notable verkThe Twelve Abbots of Challant, Il fantasma di Mozart, The Miracle of Saint Odilia, Amadé, Gli occhi dell'imperatore, The barefoot prince, From Charlemagne to Luther. Medieval german literature, Nibelungenlied, Tristan, The mystery of the wheelchair, Q28919648
Påvirket avLadislao Mittner, Gottfried von Strassburg, Hartmann von Aue, Wolfram von Eschenbach, Walther von der Vogelweide
Nettstedhttps://lauramancinelliit.wordpress.com

Laura Mancinelli (født 18. desember 1933 i Udine i Italia, død 7. juli 2016 i Torino i Italia)[8][9] var en italiensk middelalderhistoriker, forfatter og oversetter.

Hun var professor ved universitetene i Venezia, Sassari og Torino, og forfatter av historiske romaner.[10] Hun oversatte flere viktige skjønnlitterære verk fra tysk til italiensk.[9] Hun ble uteksaminert i moderne litteratur fra Universitetet i Torino med en masteroppgave i tysk litteratur.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mancinelli ble født i Udine i 1933, deretter, etter et opphold på fire år i Rovereto, hvor hun bodde fra tidlig barndom, familie flyttet til Torino (1937).

I 1969 publiserte hun essayet Nibelungens sanger. Problemer og verdier.

På 1970-tallet studerte hun filosofi ved Universitetet i Sassari. I 1976 ble hun universitetslærer i tysk historie ved Università Ca' Foscari Venezia. Hun var også professor i Sassari og Torino.

Etter råd fra kollega og venn Claudio Magris i 1972 redigerte hun og oversatte til italiensk Nibelungenlied. Senere oversatte hun Gottfried von Strassburg dikt Tristan i 1978 og i 1989 Gregorius og Den arme Henrik av Hartmann von Aue.

På 1990-tallet ble hun avhengig av rullestol på grunn av multippel sklerose. Sykdommen gjorde at hun ga opp arbeidet ved universitetet og ble fiksjonsforfatter på heltid.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Ifølge WorldCat fantes det 80 verk av Mancinelli på 8 språk.[11] Denne listen inneholder de av hennes bøker som ifølge WorldCat flest bibliotek har.[11]

  • I dodici abati di Challant (utkommet i 37 utgaver mellom 1981 og 2014 på 7 språk)[11]
  • Il principe scalzo (utkommet i 17 utgaver mellom 1999 og 2015 på italiensk og fransk)[11]
  • Il miracolo di santa Odilia (utkommet i 19 utgaver mellom 1989 og 2002 på tre språk)[11]
  • I tre cavalieri del Graal (utkommet i 20 utgaver mellom 1995 og 2014 på italiensk)[11]
  • Biglietto d'amore (utkommet i 10 utgaver mellom 2002 og 2014 på italiensk)[11]
  • La sacra rappresentazione, ovvero, Come il forte di Exilles fu conquistato ai francesi (utkommet i 5 utgaver i 2001 på italiensk)[11]
  • Gli occhi dell'imperatore (utkommet i 10 utgaver mellom 1993 og 2008 på italiensk)[11]
  • Raskolnikov (utkommet i 8 utgaver mellom 1996 og 1999 på italiensk og tysk)[11]
  • I fantasmi di Challant (utkommet i 6 utgaver i 2004 på italiensk)[11]
  • I colori del cuore (utkommet i 7 utgaver mellom 2004 og 2005 på italiensk)[11]
  • Attentato alla Sindone (utkommet i 6 utgaver mellom 2000 og 2001 på italiensk og fransk)[11]
  • Il ragazzo dagli occhi neri (utkommet i 8 utgaver mellom 2007 og 2014 på italiensk og engelsk)[11]
  • Il mistero della sedia a rotelle : i casi del capitano Flores (utkommet i 12 utgaver mellom 1997 og 2010 på tre språk)[11]
  • Il messaggio razionale dell'avanguardia (utkommet i 10 utgaver i 1978)[11]
  • Killer presunto : i casi del capitano Flores (utkommet i 11 utgaver mellom 1998 og 2012 på 3 språk)[11]
  • Persecuzione infernale : i casi del capitano Flores (utkommet i 9 utgaver mellom 1999 og 2015 på italiensk og katalansk)[11]
  • I racconti della mano sinistra (utkommet i 4 utgaver i 1994 på italiensk)[11]
  • Il signor Zero e il manoscritto medievale (utkommet i 6 utgaver mellom 2006 og 2009 på italiensk)[11]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119137402, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ TGR, www.rainews.it, besøkt 8. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ la Repubblica, ricerca.repubblica.it, besøkt 8. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ La Stampa, www.lastampa.it, besøkt 8. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Corriere della Sera, www.corriere.it, besøkt 7. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121825364; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121825364.
  7. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 77530979, Wikidata Q16744133 
  8. ^ «Laura Mancinelli, il Medioevo tra rigore e prosa fantastica». LaStampa.it (italiensk). Besøkt 29. november 2017. 
  9. ^ a b «Morta Laura Mancinelli, germanista e scrittrice». Corriere della Sera (italiensk). 7. juli 2016. Besøkt 29. november 2017. 
  10. ^ «Laura Mancinelli bibliography». artflsrv02.uchicago.edu (engelsk). Besøkt 29. november 2017. [død lenke]
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t «Mancinelli, Laura» (engelsk). WorldCat. Arkivert fra originalen 24. desember 2017. Besøkt 23. desember 2017. 
  12. ^ «Rapallo-Carige in 1994 for romanen Gli occhi dell'imperatore». artflsrv02.uchicago.edu (engelsk). Besøkt 29. november 2017. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]