Lars Joakim Skarvøy
| Lars Joakim Skarvøy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juli 1990 (33 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lars Joakim Brissach Skarvøy (født 23. juli 1990 i Oslo) er en norsk journalist og forfatter. Fra oktober 2020 er han politisk reporter i TV 2[1].
Han var fra januar 2011 til september 2019 politisk reporter i VG, der han i hovedsak jobbet med kritisk og avslørende journalistikk fra norsk rikspolitikk og om norske toppolitikere. Fra 2016 til 2019 var han også styremedlem i Stortingets presselosje.
Sammen med VG-kollega Marie Melgård ga Skarvøy i 2018 ut «Arbeiderpartiet: Alle skal ned» på Kagge Forlag. Boken omhandler det indre livet i Ap fra valget av ny partiledelse i 2015 og frem til 2018, en periode Norges største parti slet med dårlige meningsmålinger, interne konflikter og me too-varsler mot nestleder Trond Giske.[2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Før han ble journalist var Skarvøy politisk aktiv i Fremskrittspartiets Ungdom, og i 2006 var han lokallagsleder i Follo FpU.[3] Han meldte seg ut av partiet i 2007. Av utdannelse har han studert journalistikk ved Universitetet i Nordland, men avbrøt studiene før fullført grad da han fikk jobb i VG.[4] Under studiene var han tillitsvalgt som leder av studentlaget i fagforeningen Norsk Journalistlag og jobbet som journalist i Nettavisen.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Skarvøy er bosatt i Oslo og samboer med Høyre-politiker Øystein Sundelin.[5]
Sofie-saken[rediger | rediger kilde]
27. mars 2019 publiserte VG en omfattende evalueringsrapport av avisens dekning av den såkalte Sofie-saken, en omstridt sak med utgangspunkt i en seks sekunder lang video som viste tidligere Arbeiderparti-nestleder Trond Giske danse med en 27 år gammel kvinne ved navn Sofie, på utestedet Bar Vulkan i Oslo.[6] Lars Joakim Skarvøy var den ledende journalisten bak saken, og ble blant annet anklaget av Sofie for å ha fabrikkert et sitat, noe han selv var uenig i. I evalueringsrapporten konkluderte VG selv med at «VG har sviktet i håndteringen av Sofie som kilde og intervjuobjekt. Hun er blitt satt under et sterkt press, og sitert på utsagn som hun ikke kan stå inne for. Dette er kritikkverdig». Skarvøy hadde i etterkant av dette permisjon med lønn i seks måneder.[7]
Tre uker før permisjonstidens utløp sa Skarvøy opp stillingen sin i VG, til fordel for en jobb som prosjektleder i VGs morselskap Schibsted Norge. VGs sjefredaktør Gard Steiro uttalte da at Skarvøy kunne fortsatt i redaksjonen hvis han ville, men at han hadde forståelse for valget Skarvøy tok.[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Arbeiderpartiet: Alle skal ned, med Marie Melgård, Kagge forlag (2018), ISBN 9788248922360
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Silvola, Nils Martin (16. september 2020). «Henter Skarvøy til TV 2: – Hans erkjennelse er tydeligere nå enn den var». journalisten.no (norsk). Besøkt 21. september 2020.
- ^ «Bokanmeldelse: Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård: «Arbeiderpartiet. Alle skal ned»: Ørnen har nødlandet», VG 19. oktober 2018
- ^ «Samtidig i FpU». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 28. mars 2019.
- ^ «En fryktet reporter, «Norges smarteste», og hun som landet drømmejobben – møt «dropout»-studentene». universitas.no. Besøkt 28. mars 2019.
- ^ Waatland, Erik (25. juli 2017). «Noen ganger ber politikere dem dra til helvete, men som oftest går det bra. Møt VGs nye politiske radarpar Lars Joakim og Marie». Medier24.no (norsk). Besøkt 28. mars 2019.
- ^ «Kvinnen i Giske-videoen hudfletter VG. Sjefredaktør Gard Steiro: – Det har skjedd alvorlige feil», abcnyheter 21. mars 2019 (Lest 21. mars 2019)
- ^ «Skarvøy får seks måneders permisjon etter Giske-sak». dagbladet.no. Besøkt 28. mars 2019.
- ^ «Skarvøy slutter i VG - går til Schibsted». medier24.no. Besøkt 6. september 2019.