Langeøya
| Langeøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Øygruppe | Bastianøyane | ||
| Areal | 3,2 km² | ||
| Høyeste punkt | Uten navn (56 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Posisjon | |||
 Langeøya 78°59′N 21°20′Ø | |||
Langeøya er den nest største av Bastianøyane, Svalbard, beliggende øst av Wilhelmøya og nordvest av Spitsbergen. Bastianøyane ble oppdaget i 1867 av Nils Fredrik Rønnbeck, den første som seilte rundt Spitsbergen.
Øyen er i grunnen en rekke av basaltklipper fra øst mot vest på ca 6 km, forbundet med sandbanker, hvilket er naturlig å tro er opphavet til øyens navn. Så er imidlertid ikke tilfelle, ettersom øyen er oppkalt etter Karl Julius Heinrich Lange, en tysk kartograf og utgiver av mange kart og atlas. De fleste av Bastianøyane ble navngitt under den første tyske polarekspedisjonen (1868), ledet av Carl Koldewey.[trenger referanse]
De høyeste punktene ligger på den vestligste delen og den østligste delen, begge 56 moh. og uten navn. De mellomliggende klippene når opp i 40-45 m. Øyas totale areal ca. 3,2 km².[trenger referanse] Den nordvestlige enden av øyen heter Doveneset og den sydvestlige Langesporden. Nærmeste øyer er Ehrenbergøya ca 500 m mot nord og Pescheløya ca 900 meter mot sydvest.[trenger referanse]
Dyrelivet består i stor grad av isbjørn.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Langeøya Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt