Laila (1958)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laila
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1958
Prod.landSvensk
Vesttysk
Lengde1 t. 39 min.
SpråkSvensk
Bak kamera
RegiRolf Husberg
ProdusentRune Waldekranz
(produksjonssjef / produksjonsleder)
ManusforfatterRolf Husberg
Adolf Schütz
(dreiebok)
Basert påJens Andreas Friis' roman Fra Finmarken. Skildringer
MusikkLars-Erik Larsson
SjeffotografSven Nykvist
KlippLennart Wallén
Foran kamera
MedvirkendeErika Remberg
Edvin Adolphson
Birger Malmsten
Annen informasjon
FilmformatEastmancolor
Prod.selskapAB Sandrew Film
Rhombus-Film GmbH
Premiere13. november 1958
(Capitol, Köln, Vest-Tyskland)
26. desember 1958
(Grand, Stockholm, Sverige)
Eksterne lenker

Laila (tysk: Laila – Liebe unter der Mitternachtssonne) er en svensk-vesttysk dramafilm, regissert av Rolf Husberg. Dreieboken ble skrevet av Husberg og Adolf Schütz. Den bygger på romanen Fra Finmarken. Skildringer (1881) av Jens Andreas Friis. Hovedrollene blir spilt av Erika Remberg, Joachim Hansen og Birger Malmsten.

Inendørsscenene ble filmet i AB Sandrew-Ateléerna i Stockholm. Utendørsccenene ble filmet i Mulfjället i Åre, Kilpisjärvi, Övre Sopporo og Karesuando i Sverige samt i Kautokeino i Finnmark fylke, Ytre Laksvatn i Troms fylke og i Lyngseidet i Troms fylke.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

En voldsom snøstorm sveiper over Nord-Norge. Bosetteren Nielsen er, sammen med sin kone og et par dager gammelt barn på reinsdyrslede, på flukt fra en flokk ulver. Plutselig styrter vognen utfor et stup. Ektefellene dør, men barnet blir kastet ut og blir liggende i snøen. Snart blir barnet funnet av samen Aslak og brakt med til hans telt. Fordi han og hans kone Elli lenge har ønsket seg et barn, tar de jenta som sin egen og døper henne Laila. Uten å vite om sitt egentlige opphav vokser Laila opp med samene og deres kultur. Hun lærer å fange og temme villrein. Laila er med spesiell hengivenhet knyttet til sitt eget reinsdyr, som bærer navnet Virvelvind.

Hun vokser opp til å bli en vakker ung kvinne. Med Virvelvind deltar Laila'i det årlige reinsdyrrennet og vinner, selv om Mellet ble ansett som den klare favoritten og det er bestemt at han skal bli hennes mann. På den annen side har Laila heller ingen innvendinger - ennå. Dette endrer seg brått når hun på markedet i Kautokeino lærer å kjenne Anders Lind, en norsk handelsmann med en moderne livsoppfatning. Umiddelbart føler hun seg magisk tiltrukket av ham, og Anders gjengjelder også hennes kjærlighet.

For Lailas fosterfar er Anders en torn i øyet. Han har lovet bort datteren til Mellet, og det vil han ikke forandre på. Det er dessuten en tradisjon at ei samejente må gifte seg med en same. For å se igjen mannen hun elsker reiser Laila til Kautokeino i en kano nedover den farlige og strie elva. I strykene kantrer båten. Bevisstløs blir Laila skylt på stranda. Selv om den unge kvinnen nesten mistet livet, vil ikke den stolte Aslak la seg ombestemme. Han insisterer videre på at Laila må gifte seg med Mellet. Motvillig erklærer jenta seg klar til dette.

En siste gang vil Laila treffe Anders, som ikke møter opp på avtalen. Hun kan ikke vite at Anders på vei til henne ble fanget av den svartsyke Mellet og dyttet utfor et stup. Han kommer fra det med livet, men det vil ta tid før han igjen er frisk.

Dagen for bryllupet har opprunnet. Når bryllupsselskapet er samlet, venter den stolte brudgommen og hans svigerfar på den høytidlig pyntede Laila. Brått bryter en uinnbudt gjest inn i selskapet: Anders Lind. Det følger et kraftig sammenstøt mellom de to rivalene. Anders vinner overtaket. Deretter lykkes det ham å drive Aslak inn i et hjørne og gjøre det klart at kjærlighetens lov er sterkere. Med tungt hjerte innrømmer Aslak hvordan deres «datter» kom til ham og hans hustru, og at han han derfor har ingen rett til å tvinge Laila inn i et bryllup mot hennes vilje. Laila er fri - fri til Anders.

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Lexikon des internationalen Films kom til en positiv konklusjon og skrev at det var en enkel, populær og folkloristisk livshistorie med landskapsopptak fra polarsirkelen.[2]

Cinema hevdet at Ingmar Bergmans foretrukne sjeffotograf Sven Nykvist hadde sørget for «edel optikk», som dog kun begrenset seg til «[å] kompensere for altfor mye sentimentalitet. Fasit hjertevarme i det høye nord».[3]

Rolleliste (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Erika Remberg - Laila Logje
  • Edvin Adolphson - Aslak Logje, Lailas fosterfar
  • Birger Malmsten - Mellet Omma
  • Joachim Hansen - Anders Lind, handelsmann i Nordresa
  • Alfred Maurstad - Jompa, Aslaks ven
  • Ann-Marie Gyllenspetz - Inger Lind, Anders' søster
  • Isa Quensel - Elli Logje, Lailas fostermor
  • Sif Ruud - Fru Johansson
  • Bengt Blomgren - Nielsen, Lailas far
  • Anne Blomberg - Fru Nielsen, Lailas mor
  • Bengt Eklund - Björneberg, nybygger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Laila (1958) : Inspelningsplatser i Svensk Filmdatabas
  2. ^ Lexikon des internationalen Films, rororo-Taschenbuch Nr. 6322 von 1988, s. 2150
  3. ^ Laila – Liebe unter der Mitternachtssonne Kurzkritik bei cinema.de und einige Bilder.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]