Lag om särskilda begränsningar för att förhindra spridning av sjukdomen covid-19
| Lag om särskilda begränsningar för att förhindra spridning av sjukdomen covid-19 | |||
|---|---|---|---|
.svg) | |||
| Type | lov | ||
| Virkeområde | Sverige | ||
| I kraft | 10. januar 2021 | ||
| Formål | covid-19-pandemien | ||
| Målform | svensk | ||
| Nettside | riksdagen.no | ||
Lag om särskilda begränsningar för att förhindra spridning av sjukdomen covid-19 er en svensk lov som trådte i kraft 10. januar 2021. Den er en midlertidig rammelov som gir Sveriges regjering hjemmel til å fatte bindende smitteverntiltak under covid-19-pandemien.
Riksdagen vedtok en proposisjon fra regjeringen om en midlertidig pandemilov som trådte i kraft den 10. januar og skal gjelde til 30. september 2021. Den midlertidige loven[1] innebærer nye juridisk bindende regler for å motvirke videre smittespredning av sykdommen covid-19 i samfunnet. Regjeringen, kommuner og statlige forvaltningsmyndigheter får en større mulighet til å gripe inn mot virksomheter som kan føre til økt smittespredning.[2] Hovedformålet er å begrense aktiviteter som øker risiko for smittespredning uten å påvirke sådant som kan gjennomføres på en smittesikker måte mer enn nødvendig. Videre behøves mulighet til å kunne stenge ned virksomheter helt og begrense folkesamlinger på offentlige plasser i særskilt alvorlige situasjoner, men slike beslutninger skal godkjennes av Riksdagen innen en rimelig tid. Länsstyrelsen er tilsynsmyndighet, som skal kontrollere at loven etterleves.[2]
Virksomheter som omfattes av loven:[3]
- allmene sammenkomster og offentlige arrangementer
- plasser for fritids- eller kulturvirksomhet
- handelsplasser
- kollektivtrafikk og innenriks flytrafikk
- plasser for private sammenkomster
- beslutninger om særskilte begrensninger i enkelttilfeller
Handelsplasser og idrettsanlegg må innføre begrensninger på antallet besøkende slik at hver person kan disponere 10 kvadratmeter i lokalet.[4] Private sammenkomster i forenings-, fest- og utleielokaler berøres også, og der er maksimumsgrensen satt til 8 personer.[4]
Overtredelser av loven[rediger | rediger kilde]
Riksåklagaren meddelte at privatpersoner, inklusive ungdommer mellom 15 og 18 år, som bryter pandemiloven kan straffes med bøter på opptil 2 000 kroner. Polismyndigheten har mulighet til å utferdige bøter direkte på stedet for de som bryter loven.[4][5]
Virksomheter som ikke følger reglene kan rammes av pålegg om gebyr eller stengning.[4]
Effekter på demokratiet[rediger | rediger kilde]
Den midlertidige pandemiloven er et eksempel på et nødinngrep for å bremse smittespredningen i samfunnet. Loven begrenser grunnleggende friheter og rettigheter ifølge Sveriges konstitusjon, for eksempel retten til fri bevegelse, møte- og foreningsfrihet, politisk organisering samt vern av personlig integritet, noe som kan få negative effekter på demokratiet ved at makten forflyttes fra borgerne til staten. Europaparlamentet har gransket medlemsstatenes pandemitiltak og betoner viktigheten av at eventuelle inngrep er forholdsmessige, ikke-diskriminerende, tidsbegrensede og rettssikre, for å forhindre maktmisbruk og permanente innskrenkninger på demokratiet.[6] Advokatsamfundet har i sitt høringssvar til det svenske lovforslaget påtalt risikoen for rettsusikkerhet i og med den svært korte høringsfristen på 1½ arbeidsdager.[7]
Kritikk mot loven[rediger | rediger kilde]
Loven har blitt kritisert fra flere hold og av ulike instanser. I høringssvaret fra Advokatsamfundet har rettet kritikk for at man har fått en altfor kort høringstid, noe som gjør at man ikke har hatt tid til å gjennomføre en grundig granskning av lovteksten og analysere mulige konsekvenser.[7] Dessuten har flere instanser og politiske partier rettet kritikk mot regjeringen for at loven har kommet altfor sent, og at flere beslutninger som hadde hadde vært nødvendig allerede høsten 2020 først kunne gjennomføres i januar 2021.[8]
Opposisjonen har vært kritiske til at loven ikke behandler økonomisk erstatning for næringsdrivende i rammede virksomheter, og et flertall i Riksdagen stemte for en anmodning til regjeringen om at det må finnes tydelige regler for kompensasjon for foretak som rammes økonomisk av pandemilovgivningen.[9] Regjeringen har som hensikt å komme tilbake til spørsmålet innenfor rammen for budsjettprosessen. Regjeringen er enig i at det behøves et system for økonomisk erstatning til de som rammes av inntektsbortfall eller økte kostnader som følge av loven, men mener at det ikke er mulig å regulere i et særskilt erstatningssystem ettersom følgene varierer mye avhengig av hvilke tiltak som er aktuelle for en viss virksomhet. Derfor anser regjeringen at spørsmålet om økonomisk erstatning skal håndteres i de forskriftene som kommer med støtte i rammeloven.[9]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «SFS 2021:8» (PDF). Regeringskansliet. 9. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021.
- ^ a b «Pressmeddelande från socialdepartementet: Tillfällig pandemilag ger fler befogenheter för åtgärder om smittskydd». Regeringskansliet. 4. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021.
- ^ «Tillfällig pandemilag för covid-19». Stockholm Stad. 8. januar 2021. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. januar 2021.
- ^ a b c d «Beslut: 2000 i böter för brott mot pandemilagen». Expressen. 18. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ «Klart: Böter på 2 000 kronor för den som bryter mot pandemilagen». SVT Nyheter. 18. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ «Covid-19-åtgärdernas effekter på demokratin, de grundläggande rättigheterna och rättsstatsprinciperna» (PDF). Europaparlamentet. 13. november 2020. Besøkt 17. januar 2021.
- ^ a b «Remissvar: Särskilda begränsningar för att förhindra spridning av sjukdomen covid-19» (PDF). Sveriges advokatsamfund. 5. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021.
- ^ «Debatt i kammaren om förslag 2020/21:23». Sveriges riksdag. 8. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ a b «Motion 2020/21:3797 med anledning av prop. 2020/2021:79 En tillfällig covid-19-lag». Sveriges riksdag. 8. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.