Polismyndigheten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polismyndigheten
TypePoliti
VirkeområdeSverige
Etablert1. januar 2015; 9 år siden (2015-01-01)
RikspolitisjefDan Tore Eliasson
Lokale ledd7 regioner
UnderlagtJustitiedepartementet[1]
Ansatte 28 300[2]
JurisdiksjonSverige
Nettstedwww.polisen.se (sv)
ErstatterRikspolisstyrelsen (1. januar 2015), Polismyndigheten Dalarna (1. januar 2015), Polismyndigheten Västra Götaland (1. januar 2015), Polismyndigheten i Uppsala län (1. januar 2015), Polismyndigheten i Skåne län (1. januar 2015), Polismyndigheten i Stockholms län (1. januar 2015), Polismyndigheten i Gävleborgs län (1. januar 2015), Polismyndigheten i Norrbottens län (1. januar 2015), Polismyndigheten i Blekinge län (1. januar 2015)
Svenske politikonstabler
Mer enn halvparten av Polismyndighetens virksomhet skal bedrives i lokalområder

Polismyndigheten er en etat som sammen med Säkerhetspolisen (Säpo) utgjør Sveriges politi.

Polismyndigheten er en enhetlig politietat som ble opprettet 1. januar 2015 gjennom en sammenslåing av rikspolitidirektoratet (Rikspolisstyrelsen) og Sveriges 21 lensvise politimyndigheter samt Statens kriminaltekniska laboratorium.[3]

Myndigheten har ansvar for all politivirksomhet i Sverige med unntak av den politivirksomheten som Säpo har ansvar for. Säpo, som tidligere hørte inn under rikspolitidirektoratet, ble omdannet til en frittstående myndighet innen politivesenet da Polismyndigheten ble opprettet.

Polismyndigheten har ett nasjonalt hovedkontor og ledes av en rikspolitisjef som utnevnes av Sveriges regjering. For øvrig er etaten geografisk inndelt i politiregioner, som hver ledes av en politidirektør.[4] Ved Polismyndigheten er det også en nasjonal operativ avdeling som leder og koordinerer visse operative funksjoner.[5]

Polismyndigheten hadde pr. september 2020 ca. 34 000 medarbeidere hvorav ca. 21 000 polititjenestemenn.[6]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Til grunn for etableringen av den nye Politimyndigheten lå utredningen En sammanhållen svensk polis.[7]

I desember 2012 stemte Sveriges riksdag for forslaget om ny politiorganisasjon og regjeringen vedtok et gjennomføringsdirektiv for omorganiseringen. I september 2013 ble regioninndelingen klar.[8] Regionene og hovedbyene er Nord (Umeå), Mitt (Uppsala), Bergslagen (Örebro), Stockholm (Stockholm), Öst (Linköping), Väst (Göteborg) og Syd (Malmö).[9]

Polismyndigheten ble etablert 1. januar 2015.[10]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt[rediger | rediger kilde]

På riksnivå har Polismyndigheten en nasjonal operativ avdeling (Nationella operativa avdelningen, forkortet NOA).[11] NOA har et nasjonalt ansvar for politiets kjernevirksomhet, for å sikre økt enhetlighet og effektivitet. For å oppnå mer enhetlighet, har NOA et uttalt ansvar for hvordan hele Polismyndigheten skal arbeide med (såkalt prosessansvar):

  • Etterretningsvirksomhet
  • Grensepolitivirksomhet
  • Internasjonalt politisamarbeid og internasjonal samhandling
  • Nasjonalt innsatskonsept
  • Kriminalitetsoffer- og personsikkerhetsarbeid
  • Kompleks datakriminalitet, inkludert barnepornografikriminalitet
  • Polismyndighetens kontaktsenter
  • Krisehåndtering
  • Teknikkspaning (samordnet teknisk innsamling)
  • Seksjonen for særskilte innsatser
  • Polismyndighetens syv operasjonssentraler

Videre har NOA funksjonsansvar (herunder personalansvar) for:

Nærmere 1 300 personer arbeider på NOA per den 1. januar 2015.

Regioner og områder[rediger | rediger kilde]

Den enhetlige Polismyndigheten er organisert geografisk i syv regioner, men det er meningen at regionene skal samarbeide med hverandre uten de hindre som den tidligere distriktsinndelingen innebar.[12] Hver politiregion har en huvudort (hovedby), det vil si et administrativt sentrum. Spesialistfunksjoner og andre regionsdekkende virksomheter kan imidlertid være plassert på andre steder i regionen.

  1. Nord (Umeå)
  2. Mitt (Uppsala)
  3. Bergslagen (Örebro)
  4. Stockholm (Stockholm)
  5. Väst (Göteborg)
  6. Öst (Linköping)
  7. Syd (Malmö)

Under regionnivå er Polismyndigheten organisert i ca. 35 polisområden (politiområder) og 99 lokalpolisområden (lokalpolitiområder). Målet er at mer enn halvparten av politiregionenes virksomhet skal bedrives i lokalpolitiområdene.[13]

Politigrader[rediger | rediger kilde]

Politigrader og distinksjoner siden 1. januar 2015.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]