Lactobacillus plantarum OM

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lactobacillus plantarum OM (L. plantarum OM) er en spesifikk bakteriestamme tilhørende Lactobacillus plantarum (L. plantarum), en art i slekten Lactobacillus, fra familien Lactobacillaceae, under ordenen Lactobacillales. L. plantarum OM er dermed en melkesyrebakterie. L. plantarum er en av de probiotiske bakteriene det er forsket mest på, hele genom er sekvensert, og alle bakteriene innen denne arten er ansett som trygge å innta for mennesker[1][2]. L. plantarum OM er etablert av John Majnarich og Timothy O’Brien, som gjennom en patentert prosess har videreutviklet de helsefremmende egenskapene arten L. plantarum generelt besitter[3].

Generelle egenskaper[rediger | rediger kilde]

L. plantarum OM er en anaerob Gram-positiv stavbakterie, den er vanligvis 0,9-1,2 mikrometer (µm) bred og 3-8 µm lang, og kan foreligge som enkeltstaver, i par, eller som korte kjeder[3]. L. plantarum OMs pH- og temperaturoptimum er henholdsvis 5,5 og 30 - 40 °C, den produserer laktat gjennom fermentering, og kan overleve og kolonisere gastrointestinaltraktus hos mennesker[3].

Medisinske egenskaper[rediger | rediger kilde]

L. plantarum OM har, i tillegg til anti-bakterielle- og anti-mikrobielle-, følgende egenskaper[3]:

Proteolytisk[rediger | rediger kilde]

L. plantarum OMs proteolytiske aktivitet er vist ved hydrolysering av kasein. L. plantarum OM-kultur tilsatt brønner i et kaseinmedium vil hydrolysere kaseinet og skape oppklaringssoner. Den proteolytiske aktiviteten kan følgelig kvantifiseres ved å måle størrelsen på oppklaringssonene. Gjennomsnittlig proteolytisk aktivitet til L. plantarum OM er 8,5 millimeter (mm), mens konvensjonelle L. plantarum-stammer har fra ikke-målbar aktivitet, til 0,2 mm[3].

Anti-viral/anti-retroviral[rediger | rediger kilde]

L. plantarum OMs anti-virale og anti-retrovirale aktivitet er vist ved Rauschers sykdomsmodell, hvor virusindusert økning av miltstørrelse hos infiserte BALB/c mus måles[4]. Studiene er gjort med både negativ- og positiv kontroll, og ulike behandlingsregimer med oralt inntak av L. plantarum OM[3]. De positive kontrollene viste dramatisk miltforstørrelse, til i gjennomsnitt 3100 milligram (mg), mens infiserte mus fôret med L. plantarum OM kunne vise en miltforstørrelse til i gjennomsnitt kun 152 mg (negativ kontroll 108 mg)[3]. L plantarum OM gir inntil en gjennomsnittlig 95% reduksjon av virusindusert miltforstørrelse hos infiserte mus.

Anti-tumor[rediger | rediger kilde]

L. plantarum OMs anti-tumor aktivitet er vist ved redusering av tumorstørrelse i en Sarkom 180-model i Swiss-Webster mus[5]. Studiene er gjort med både negativ- og positiv kontroll, og ulike behandlingsregimer med oralt inntak av L. plantarum OM[3]. Mus fôret med L. plantarum OM viste inntil 94% tumorinhibisjon[3].

Bruk[rediger | rediger kilde]

Probiotika[rediger | rediger kilde]

L. plantarum OM har anti-bakterielle, anti-mikrobielle, proteolytiske, anti-virale, anti-retrovirale, og anti-tumor egenskaper[3]. Arten L. plantarum generelt konkurrerer direkte med- og angriper patogene bakterier, den kan bidra til opprettholdelse av en sunn tarmflora gjennom antibiotikakurer, og kan virke positivt ved konkrete tilstander som eksempelvis ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, irritabel tarmsyndrom (IBS), depresjon, hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), og autisme[6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16]. L. plantarum OM, som en videreutviklet stamme av arten L. plantarum, har derfor et stort potensial for bruk i kosttilskudd og medisinsk behandling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kleerebezem, M; Boekhorst, J; van Kranenburg R; Molenaar, D; Kuipers, OP; Leer, R; Tarchini, R; Peters, SA; Sandbrink, HM; Fiers, MW; Stiekema, W; Lankhorst, RM; Bron, PA; Hoffer, SM; Groot, MN; Kerkhoven, R; de Vries, M; Ursing, B; de Vos, WM; Siezen, RJ (2003). «Complete genome sequence of Lactobacillus plantarum WCFS1». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS). 100 (4): 1990–1995. 
  2. ^ Ouwehand, AC; Salminen, S; Isolauri, E (2002). «Probiotics: an overview of beneficial effects». Antonie Van Leeuwenhoek. 82 (1-4): 279–289. 
  3. ^ a b c d e f g h i j «Strain of lactobacillus Plantarum». 10. juni 1997. Besøkt 3. mai 2018. 
  4. ^ Ruprecht, RM (1989). «Murine models for antiretroviral therapy». Intervirology. 30 (1): 2–11. 
  5. ^ Shirai, M; Izumi, H; Yamagami, T (1991). «Experimental transplantation models of mouse sarcoma 180 in ICR mice for evaluation of anti-tumor drugs». The Journal of Veterinary Medical Science. 53 (4): 707–713. 
  6. ^ Klarin, B; Johansson, ML; Molin, G; Larsson, A; Jeppsson, B (2005). «Adhesion of the probiotic bacterium Lactobacillus plantarum 299v onto the gut mucosa in critically ill patients: a randomised open trial». Critical Care. 9 (3): 285–293. 
  7. ^ Mangell, P; Lennernäs, P; Wang, M; Olsson, C; Ahrné, S; Molin, G; Thorlacius, H; Jeppsson, B (2006). «Adhesive capability of Lactobacillus plantarum 299v is important for preventing bacterial translocation in endotoxemic rats». APMIS (Acta pathologica, microbiologica, et immunologica Scandinavica). 114 (9): 611–618. 
  8. ^ Petrof, EO; Claud, EC; Sun, J; Abramova, T; Guo, Y; Waypa, TS; He, SM; Nakagawa, Y; Chang, EB (2009). «Bacteria-Free Solution Derived from Lactobacillus plantarum Inhibits Multiple NF-KappaB Pathways and Inhibits Proteasome Function. Inflammatory bowel diseases». Inflammatory bowel diseases. 15 (10): 1537–1547. 
  9. ^ Jonkers, D; Stockbrügger, R (2003). «Probiotics and inflammatory bowel disease». Journal of the Royal Society of Medicine. 96 (4): 167–171. 
  10. ^ Bested, AC; Logan, AC; Selhub EM (2013). «Intestinal microbiota, probiotics and mental health: from Metchnikoff to modern advances: Part II – contemporary contextual research». Gut Pathogens. 5 (1). 
  11. ^ Xinyan, P: Jiong, M; Tao, C; Peng, L; Chaoxin, M; Shaomin L; Ying, G; Yujun, J (2014). «Lactobacillus plantarum NDC 75017 alleviates the learning and memory ability in aging rats by reducing mitochondrial dysfunction». Experimental and Therapeutic Medicine. 8 (6): 1841–1846. 
  12. ^ Flórez, AB; Egervärn, M; Danielsen, M; Tosi, L; Morelli, L; Lindgren, S; Mayo, B (2006). «Susceptibility of Lactobacillus plantarum strains to six antibiotics and definition of new susceptibility-resistance cutoff values». Microbial Drug Resistance. 12 (4): 252–256. 
  13. ^ Alanazi, AS (2013). «The role of nutraceuticals in the management of autism». Saudi Pharmaceutical Journal. 21 (3): 233–243. 
  14. ^ Jiménez, MB (2009). «Treatment of irritable bowel syndrome with probiotics. An etiopathogenic approach at last?». Revista Española de Enfermedades Digestivas. 101 (8): 553–564. 
  15. ^ Bested, AC; Logan, AC; Selhub EM (2013). «Intestinal microbiota, probiotics and mental health: from Metchnikoff to modern advances: part III – convergence toward clinical trials». Gut Pathogens. 5 (1). 
  16. ^ Ghouri, YA; Richards, DM; Rahimi, EF; Krill, JT; Jelinek, KA; DuPont, AW (2014). «Systematic review of randomized controlled trials of probiotics, prebiotics, and synbiotics in inflammatory bowel disease». Clinical and Experimental Gastroenterology. 7: 473–487. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lactobacillus_plantarum_OM&oldid=23663925»