Crohns sykdom

Crohns sykdom
Område(r)	Gastroenterologi
Symptom(er)	Diaré, vekttap, magesmerte, utmattelse
	Ekstern informasjon
ICD-10-kode	K50
ICD-9-kode	555
ICPC-2	D99
OMIM	266600
DiseasesDB	3178
eMedicine	172940, 928288, 367666
MeSH	D003424

Crohns sykdom eller morbus Crohn er en inflammatorisk mage- og tarmsykdom som kan angripe hele fordøyelseskanalen, men som er mest vanlig i tynntarmen, overgang tynntarm/tykktarm, og tykktarmen. Årsaken er ukjent, men man mener den skyldes visse immunologiske mekanismer^[2]. Sykdommen angriper alle lag i tarmveggen, og fistler og perforasjoner er derfor mulige komplikasjoner.

Symptomer

Symptomene kan være magesmerter i varierende grad, diaré (ev. steatoré), blod og slim i avføringen, uforklarlig feber, hyppige munnsår, luftplager og vekttap. Analfistel kan være første tegn på sykdommen, og gir derfor grunn til å mistenke Crohns sykdom hvis dette oppstår hos yngre mennesker (20-40 år).

For å stille diagnosen Crohn henvises pasienter ofte til en røntgenundersøkelse av tynntarmen eller en koloskopi, hvor en spesialist ser opp i tykktarmen ved hjelp av en slange med fiberoptisk kikkert. På røntgenbildene kan man i overgangen fra tynn- til tykktarmen typisk finne et område som er trangt og hovent, typisk for en slik betennelse. Ved koloskopien kan legen ta vevsprøver av betente områder, prøver som senere kan analyseres i mikroskop for å stille diagnosen og for å skille den fra ulcerøs kolitt.

Revmatiske plager er blant de vanligste komplikasjoner utenom tarmen. Over 20% har leddsmerter^[3], 14% har opplevd leddhevelser (artritt), oftest i knær eller ankler når tarmsykdommen er mest plagsom^[4]. Bekheterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) ses hos 6%^[5].

Crohns finnes over hele verden, men mest i Vest-Europa og USA. Den rammer også oftest yrkesaktive personer i 20–40-årsalderen.

Behandling

Underskudd av næringsstoffer må korrigeres med tilførsel av riktige mengder næring og væske. Noen ganger kan det være nødvendig å gjøre dette intravenøst. Pasienter med Crohns sykdom kan også oppleve leddsmerter, hudproblemer, galle- eller nyresteiner og disse plagene må behandles for seg.

Det finnes per i dag ingen helbredende behandling. Vanlig medisinsk behandling for å dempe symptomer er glukokortikoider (prednisolon) i kortere perioder da sykdommen er særlig aktiv, men bivirkningene av denne gjør at prednisolon sjelden er fornuftig å bruke over lengre tid. Det immundempende stoffet azathioprin (Imurel) brukes ofte sammen med eller istedenfor prednisolon der det er mulig. I alvorlige tilfeller av crohn, eller tilfeller der behandling med glukokortikoider og immundempende middel ikke er nok, blir mange nå behandlet med Remicade eller Humira. Dette er medisiner som hemmer et spesielt stoff som er med på å skape betennelse, TNF alfa. Interleukiner, antibiotika, methotrexat og budesonid er andre medisiner som det forskes mye på i forbindelse med Crohns sykdom.

Noen ganger er infeksjonene så kraftige og gir så mye plager at det kan være aktuelt å fjerne deler av tarmen. Siden betennelsen kan komme igjen er man forsiktig med å fjerne tarmavsnitt før det er absolutt nødvendig. I enkelte tilfeller fjernes tykktarmen og pasienten får en stomi (pose på magen). Også kanaler fra tarmen til endetarmsområdet – fistler – kan kreve kirurgisk behandling.

Teorier og forskning

En av teoriene går ut på at "MAP"-bakterien (Mycobacterium avium paratuberkulose) utløser sykdommen. Denne bakterien er funnet i høy frekvens i det betente områder i tarmen, samt finnes tilsvarende sykdommer forårsaket av denne bakterien hos kyr, sauer og geiter. "MAP"-bakterien er svært robust og kan overleve pasteurisering av melk, samt overleve flere døgn i tørre omgivelser.

Mat

Det har vist seg at mange kan påvirke sykdommen og symptomene ved å være forsiktig med hva man spiser. Det er derimot litt forskjellig hva folk finner fungerer for seg, så det er viktig å gjøre seg opp sin egen mening og føle seg litt frem dersom man har sykdommen.

Forløp

Sykdomsforløpet varierer. Mange er helt symptomfrie i lange perioder, men nesten alle får tilbakefall. Barn som utvikler Crohns sykdom, har ofte et mer alvorlig forløp enn voksne. Over halvparten av pasienter med Crohns blir operert en eller flere ganger.^[6]

Navnet

Sykdommen er oppkalt etter Burrill Bernard Crohn, som beskrev sykdommen i 1932. Men den første til å beskrive sykdommen, var Antoni Leśniowski, som beskrev den i 1904. Ettersom hans beskrivelse var på polsk, ble den ikke kjent før langt senere.

Se også

Ulcerøs kolitt

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d (på en) PubMed, PubMed Health ID 0001295, Wikidata Q180686, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/
^ Moum, Bjørn; Hovde, Øistein; Høivik, Marte Lie (1. januar 2014). «What have we learnt about the role of the environment and natural course of IBD in the new millennium? 20-year follow-up of the IBSEN cohort». Digestive Diseases (Basel, Switzerland). s. 2–9. PMID 25531347. doi:10.1159/000367818. Besøkt 23. august 2016. ^{[død lenke]}
^ Palm, Øyvind; Bernklev, Tomm; Moum, Bjørn; Gran, Jan Tore (1. september 2005). «Non-inflammatory joint pain in patients with inflammatory bowel disease is prevalent and has a significant impact on health related quality of life». The Journal of Rheumatology. s. 1755–1759. PMID 16142874. Besøkt 23. august 2016.
^ Palm, Ø; Moum, B.; Jahnsen, J.; Gran, J. T. (1. november 2001). «The prevalence and incidence of peripheral arthritis in patients with inflammatory bowel disease, a prospective population-based study (the IBSEN study)». Rheumatology (Oxford, England). s. 1256–1261. PMID 11709609. Besøkt 23. august 2016.
^ Palm, Oyvind; Moum, Bjørn; Ongre, Aksel; Gran, Jan Tore (1. mars 2002). «Prevalence of ankylosing spondylitis and other spondyloarthropathies among patients with inflammatory bowel disease: a population study (the IBSEN study)». The Journal of Rheumatology. s. 511–515. PMID 11908564. Besøkt 23. august 2016.
^ «Crohns sykdom». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 24. november 2009. Besøkt 3. august 2007.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[wikidata-dbdc06d4b657045e4e90ba84c8a8cfec5fa6ff4e-v2-1] (på en) PubMed, PubMed Health ID 0001295, Wikidata Q180686, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/

[2] Moum, Bjørn; Hovde, Øistein; Høivik, Marte Lie (1. januar 2014). «What have we learnt about the role of the environment and natural course of IBD in the new millennium? 20-year follow-up of the IBSEN cohort». Digestive Diseases (Basel, Switzerland). s. 2–9. PMID 25531347. doi:10.1159/000367818. Besøkt 23. august 2016. ^{[død lenke]}

[3] Palm, Øyvind; Bernklev, Tomm; Moum, Bjørn; Gran, Jan Tore (1. september 2005). «Non-inflammatory joint pain in patients with inflammatory bowel disease is prevalent and has a significant impact on health related quality of life». The Journal of Rheumatology. s. 1755–1759. PMID 16142874. Besøkt 23. august 2016.

[4] Palm, Ø; Moum, B.; Jahnsen, J.; Gran, J. T. (1. november 2001). «The prevalence and incidence of peripheral arthritis in patients with inflammatory bowel disease, a prospective population-based study (the IBSEN study)». Rheumatology (Oxford, England). s. 1256–1261. PMID 11709609. Besøkt 23. august 2016.

[5] Palm, Oyvind; Moum, Bjørn; Ongre, Aksel; Gran, Jan Tore (1. mars 2002). «Prevalence of ankylosing spondylitis and other spondyloarthropathies among patients with inflammatory bowel disease: a population study (the IBSEN study)». The Journal of Rheumatology. s. 511–515. PMID 11908564. Besøkt 23. august 2016.

[6] «Crohns sykdom». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 24. november 2009. Besøkt 3. august 2007.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]