Lactobacillus plantarum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lactobacillus plantarum (L. plantarum) er en art bakterier tilhørende slekten Lactobacillus, fra familien Lactobacillaceae, under ordenen Lactobacillales. Det er en vanlig oppfatning at Lactobacillus eller Lactobacillaceae er synonymt med melkesyrebakterier, men dette stemmer allikevel ikke: Melkesyrebakterier refererer til ordenen Lactobacillales. Dette medfører viktighet, da eksempelvis streptokokker tilhører Lactobacillales, og dermed er melkesyrebakterier, selv om de verken er i slekten Lactobacillus eller familien Lactobacillaceae.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

L. plantarum er en utbredt Lactobacillus, den er variert og fleksibel, kan leve i mange ulike habitat, og har et av de største genomene blant alle melkesyrebakteriene. L. plantarum er en anaerob Gram-positiv stavbakterie, som trives i temperaturområdet 15 - 45 °C, den produserer laktat gjennom fermentering, tolererer lav pH, og kan overleve og kolonisere gastrointestinaltraktus hos mennesker[1]. L. plantarum er involvert i tillagingen av sauerkraut, kimchi, surdeig, tørrfisk og andre fermenterte matprodukter, kost mennesker har hatt som del av sin naturlige diett i tusenvis av år[2], og L. plantarum regnes som en probiotisk bakterie. L. plantarum er sjelden årsak til sykdomsutvikling[3], og den er en av de probiotiske bakteriene det er forsket mest på: Hele L. plantarum genom er sekvensert[4], og bakterien er allment ansett som forutsigbar og trygg i bruk[5].

Bruk[rediger | rediger kilde]

Dyrefôr[rediger | rediger kilde]

L. plantarum er den vanligste bakterien brukt i industriell produksjon av silofôr. Silofôr er ensilerte planter, vanligvis nedsyret gress, anvendt i landbruket som fôr til hovedsakelig storfe, geiter, og sauer. De anaerobe forholdene under ensileringen tillater L. plantarum raskt å dominere mikrobesammensetningen, og innen omtrent to døgn styrkes dens dominans ytterligere gjennom naturlig melkesyreproduksjon.

Matprodukter[rediger | rediger kilde]

L. plantarum er utstrakt brukt i tillaging av et vell av ulike matprodukter og er generelt anerkjent som en trygg tilsetning til mat. Imidlertid, dersom sluttproduktet kan karakteriseres som probiotika, er det i Norge ikke anbefalt til barn under ett år[6].

Kosttilskudd/medisin[rediger | rediger kilde]

L. plantarum har svært mange egenskaper som kan representere et stort potensial for bruk i kosttilskudd og medisinsk behandling. I tillegg til å produsere melkesyre, som surgjør habitatet og bidrar til vanskeligere vekstvilkår for patogene bakterier, kan L. plantarum feste seg til mageslimhinnen og skille ut antimikrobielle substanser, og dermed direkte konkurrere med- og angripe patogene både gram-positive og gram-negative bakterier[7][8][9]. Videre er L. plantarum mer resistent mot mange antibiotika sammenlignet med patogene bakterier, og kan således bidra til å opprettholde en sunn tarmflora selv om verten går gjennom antibiotikakurer[10]. Utover egenskaper som kan antas å være positive for generell helse, tyder forskning på at L.plantarum også kan spille en rolle i behandlingen av en lang rekke konkrete sykdommer og tilstander. Eksempler er ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, irritabel tarmsyndrom (IBS), depresjon, hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), og autisme[11][12][13][14][15][16][17], som sammen representerer et stort spenn i type lidelser; fra rene mage- og tarmsykdommer til gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ de Vries, MC; Vaughan, EE; Kleerebezem, M; de Vos, WM (2006). «Lactobacillus plantarum—survival, functional and potential probiotic properties in the human intestinal tract». International Dairy Journal. 16 (9): 1018–1028. 
  2. ^ Abdelgadir, WS; Ahmed, TK; Dirar, HA (1998). «The traditional fermented milk products of the Sudan». The International Journal of Food Microbiology. 44: 1–13. 
  3. ^ Cannon, JP; Lee, TA; Bolanos, JT; Danziger, LH (2005). «Pathogenic relevance of Lactobacillus: a retrospective review of over 200 cases». European Journal of Clinical Microbiology and Infectious Diseases. 24 (1): 31–40. 
  4. ^ Kleerebezem, M; Boekhorst, J; van Kranenburg R; Molenaar, D; Kuipers, OP; Leer, R; Tarchini, R; Peters, SA; Sandbrink, HM; Fiers, MW; Stiekema, W; Lankhorst, RM; Bron, PA; Hoffer, SM; Groot, MN; Kerkhoven, R; de Vries, M; Ursing, B; de Vos, WM; Siezen, RJ (2003). «Complete genome sequence of Lactobacillus plantarum WCFS1». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS). 100 (4): 1990–1995. 
  5. ^ Ouwehand, AC; Salminen, S; Isolauri, E (2002). «Probiotics: an overview of beneficial effects». Antonie Van Leeuwenhoek. 82 (1-4): 279–289. 
  6. ^ «Probiotika til barn under ett år». Mattilsynet. 26.10.2012. Besøkt 02.05.2018. 
  7. ^ Klarin, B; Johansson, ML; Molin, G; Larsson, A; Jeppsson, B (2005). «Adhesion of the probiotic bacterium Lactobacillus plantarum 299v onto the gut mucosa in critically ill patients: a randomised open trial». Critical Care. 9 (3): 285–293. 
  8. ^ Mangell, P; Lennernäs, P; Wang, M; Olsson, C; Ahrné, S; Molin, G; Thorlacius, H; Jeppsson, B (2006). «Adhesive capability of Lactobacillus plantarum 299v is important for preventing bacterial translocation in endotoxemic rats». APMIS (Acta pathologica, microbiologica, et immunologica Scandinavica). 114 (9): 611–618. 
  9. ^ Petrof, EO; Claud, EC; Sun, J; Abramova, T; Guo, Y; Waypa, TS; He, SM; Nakagawa, Y; Chang, EB (2009). «Bacteria-Free Solution Derived from Lactobacillus plantarum Inhibits Multiple NF-KappaB Pathways and Inhibits Proteasome Function. Inflammatory bowel diseases». Inflammatory bowel diseases. 15 (10): 1537–1547. 
  10. ^ Flórez, AB; Egervärn, M; Danielsen, M; Tosi, L; Morelli, L; Lindgren, S; Mayo, B (2006). «Susceptibility of Lactobacillus plantarum strains to six antibiotics and definition of new susceptibility-resistance cutoff values». Microbial Drug Resistance. 12 (4): 252–256. 
  11. ^ Jonkers, D; Stockbrügger, R (2003). «Probiotics and inflammatory bowel disease». Journal of the Royal Society of Medicine. 96 (4): 167–171. 
  12. ^ Bested, AC; Logan, AC; Selhub EM (2013). «Intestinal microbiota, probiotics and mental health: from Metchnikoff to modern advances: Part II – contemporary contextual research». Gut Pathogens. 5 (1). 
  13. ^ Xinyan, P: Jiong, M; Tao, C; Peng, L; Chaoxin, M; Shaomin L; Ying, G; Yujun, J (2014). «Lactobacillus plantarum NDC 75017 alleviates the learning and memory ability in aging rats by reducing mitochondrial dysfunction». Experimental and Therapeutic Medicine. 8 (6): 1841–1846. 
  14. ^ Alanazi, AS (2013). «The role of nutraceuticals in the management of autism». Saudi Pharmaceutical Journal. 21 (3): 233–243. 
  15. ^ Jiménez, MB (2009). «Treatment of irritable bowel syndrome with probiotics. An etiopathogenic approach at last?». Revista Española de Enfermedades Digestivas. 101 (8): 553–564. 
  16. ^ Bested, AC; Logan, AC; Selhub EM (2013). «Intestinal microbiota, probiotics and mental health: from Metchnikoff to modern advances: part III – convergence toward clinical trials». Gut Pathogens. 5 (1). 
  17. ^ Ghouri, YA; Richards, DM; Rahimi, EF; Krill, JT; Jelinek, KA; DuPont, AW (2014). «Systematic review of randomized controlled trials of probiotics, prebiotics, and synbiotics in inflammatory bowel disease». Clinical and Experimental Gastroenterology. 7: 473–487. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lactobacillus_plantarum&oldid=23663852»