Løpetid hos hunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
Sleeping Pups.jpg
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Løpetid hos hunder er en brunst som tisper kommer i når de blir kjønnsmodne (forplantningsdyktige).

Løpetid hos villhunder[rediger | rediger kilde]

Tisper av ville hundedyr har som regel løpetid en gang om året, som oftest på en tid som er praktisk med hensyn til nedkomsten, dieperioden og tilgangen på mat etter denne. Brunsten varierer med artene, men de fleste føder valpekullene en gang på vårparten.

Løpetid hos tamhund[rediger | rediger kilde]

Tamhunden følger normalt ikke ville hundedyrs løpetidsmønster. Dette har med sikkerhet sammenheng med at tamhundene ikke trenger å ta hensyn til naturen i samme grad, fordi den blir stelt og matet av mennesker. Gjennom årtusenene har den derfor tapt sitt opprinnelige atferdsmønster med hensyn til forplantning.

Tamhunder blir gjerne kjønnsmodne i 6–12 måneders alderen, selv om dette varierer mellom både hunderasene og individene. Det er derfor ikke uvanlig å si at hundetisper får sin første løpetid når de er omkring 5–20 måneder gamle. Dersom tispen ellers er frisk vil den komme i løpetid med jevne mellomrom gjennom hele livet.

Mens ville hundedyr gjerne løper kun en gang årlig, er det vanlig at tamhunder løper to-tre ganger årlig. Det finnes også eksempler på tisper som kan løpe fire ganger årlig, men dette er mer sjelden. Noen primitive hunderaser løper imidlertid fortsatt kun en gang om året.

Hos tamhunden varer tispens løpetid i cirka tre uker (av og til litt mer). Innledningen på løpetiden kan man merkes gjennom at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på ting, samtidig som kjønnsleppene gjerne hovner opp. I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod (selv om dette varierer med individene). Denne perioden kalles forbrunsten (proøstrus). Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere. Det er i denne fasen at eggløsningen skjer, og det er først da tispa blir villig til å pare seg (stå). Denne fasen kalles brunsten (østrus). Forbrunst og brunst (proøstrus og østrus) utgjør samlet det vi kaller løpetid.

Tispa er gjerne mest mottakelig (lettest å befrukte) omkring 11.–13. eller 12.–14. dag i løpetiden, men dette kan variere mellom både individene og rasene. Primitive raser kan ha et noe senere tidspunkt (14–16). Det finnes også eksempler på at tisper har vært villige til å pare seg så sent som 21. dag, der paringen har gitt valper. Paringer har også skjedd så sent som i 4. uke, men da har den ikke gitt valper. Selve eggløsningen kan bekreftes av en veterinær.

Tispas egg er normalt fruktbare i to døgn etter at de er modne, hos noen raser opp mot fire døgn. Dette er forklaringen på at noen tisper kan få valper med mer enn en hann. Hannens spermier er fertile i opp mot 48 timer. Befrukta egg implanteres etter 17 dager.

Tispen vil normalt gå drektig i cirka 63 dager (59–69 dager) før hun føder. Drektighet kan påvises ved røntgen etter 42–43 dager og ultralyd etter (tidligst) 18 dager[trenger referanse]. Mange ønsker ikke å bruke røntgen av hensyn til risikoen ved stråling.

Dersom valpingen inntrer før 59. dag vil avkommet neppe kunne reddes. Også om tispen går for lenge drektig kan valpene dø. Da er det stor risiko for at morkakene kan begynne å løsne, slik at valpene ikke får god nok blodsirkulasjon og dør av dette. Har ikke tispen nedkommet ved 67. dag bør man derfor søke til veterinær som kan utføre keisersnitt om det blir nødvendig. Etter graviditet og valping følger en dieperiode.

Seksuell syklus hos tisper[rediger | rediger kilde]

Tidsrommet mellom starten av to eggløsningsperioder kalles en seksuell syklus og kan variere både med type/rase og individ. Den seksuelle syklusen deles i fire faser; proøstrus, østrus, metøstrus og anøstrus (som også kalles diøstrus). Av disse utgjør proøstrus og østrus tilsammen det vi til daglig kaller løpetid, en periode som gjerne varer i omkring tre uker.

  • Proøstrus kalles også forbrunst og er synonym med tiden nærmest opp til eggløsningen. Den utgjør normalt 3-15 dager (i snitt 9-10 dager) i syklusen.
  • Østrus kalles også brunst (eggløsning) og er synonym med tiden da tispa står for hannen. Den utgjør normalt 3-15 dager (i snitt 9-10 dager) i syklusen.
  • Metøstrus kalles også etterbrunst og er synonym med drektighetsperioden, fødselen og dieperioden. Den utgjør normalt 110-140 dager i syklusen. Dyr som ikke blir drektige (eller skinndrektige) går videre til anøstrus i syklusen etter cirka 60-70 dager, som således utvides motsvarende i forhold til for drektige tisper.
  • Anøstrus (diøstrus) kalles også brunstmangel og er synonym med perioden med seksuell inaktivitet. Den utgjør normalt 30-180 dager (typisk 60-90 dager for ei tispe som løper to ganger årlig) i syklusen.

Skinndrektighet hos hunder[rediger | rediger kilde]

Skinndrektighet er det samme som innbilt graviditet, men tilstanden regnes ikke som en sykdom, fordi den kan forklares hormonelt og også forekommer hos ville hundedyr. Tilstanden forsvinner gjerne spontant (av seg selv) etter cirka to uker og medfører sjelden ettervirkninger.

Skinndrektige tisper oppviser alle tegn på drektighet, også hormonelle. Dette kan omfatte alt fra opphovning av jurene og melkeproduksjon til vektøkning. Opphovning av jurene føre gjerne til at tispa slikker på dem, og derigjennom stimulerer til økt melkeproduksjon. Årsaken(e) er fortsatt uklar(e), men tilstanden vil som regel gjenta seg etter neste løpetid. Tisper som har født et valpekull blir normalt aldri skinndrektige, slik at dette kan være en løsning på problemet. Likeledes vil sterilisering effektivt sette en stopper for tilstanden.

Utsettelse av løpetid og bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Det finnes medikamenter som kan utsette eller eliminere løpetid hos hunder, men de kan ha tildels alvorlige bivirkninger. Jurkreft (brystkreft hos pattedyr) er mest vanlig, men det er også økt risiko for kreft i livmor og eggstokker. Undersøkelser viser at fra 25–40 % av alle tisper utvikler jurkreft når de er mellom 6 og 10 år. I tillegg får ca. 20 % av alle tisper livmorbetennelse (pyometra) og ca. 5–10 % problemer med inkontinens (urinlekkasje).

Dersom tispen ikke skal brukes i avl kan den steriliseres, for å redusere risikoen for alvorlige sykdommer som følge av medikamenter brukt til å utsette eller stoppe normal løpetid. Slik sterilisering er mest effektiv dersom den utføres før første løpetid. Undersøkelser viser at risikoen for å utvikle jurkreft da vil synke til under 0,5 %, samtidig som risikoen for livmorbetennelse nærmest utslettes.

Se også[rediger | rediger kilde]