Eggløsning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En eggstokk like før ovulasjon.

Eggløsning eller ovulasjon, (fra Lat. ovulum = lite egg) er den korte fasen (østrus) i menstruasjonssyklusen hvor den modnede, ubefruktede eggcellen blir støtt ut fra den såkalte Graafske follikkel i eggstokken. Enkelte kvinner har lette smerter i forbindelse med eggløsningen (Mittelschmerz).

Ovulasjon og fruktbarhet[rediger | rediger kilde]

Eggløsningen utløses av en kraftig økt utskillelse av luteiniserende hormon (LH) fra hypofysen. Follikkelstimulerende hormon (FSH) spiller også en rolle. Måling av LH kan benyttes for å bestemme eggløsningstidspunktet, men dette er ikke egnet som prevensjonsmetode.

Etter eggløsningen kan egget på sin vandring ned egglederen til livmoren bli befruktet, hvis ikke går det til grunne og kommer ut med menstruasjonen. Det er dermed i dagene rundt eggløsningen det er størst sjanse for å bli gravid, og prevensjonsmetoder basert på "sikre" perioder er basert på å unngå samleie i dagene rundt eggløsning, sannsynligheten er størst fire dager før. Ovulasjonen skjer vanligvis ca. 14 dager før neste menstruasjon, men det er bort i mot umulig å beregne eggløsningstidspunktet ved å telle antall dager fra forrige menstruasjon. Et alternativ er å måle kroppstemperaturen daglig. Ved eggløsningen stiger den ca. 0,5 grader Celcius, noe som varer resten av syklusen. Sikre perioder og temperaturmetoden kan ikke anbefales som tilstrekkelig prevensjon.

Eggløsning og atferd[rediger | rediger kilde]

Ettersom fruktbarheten er på topp rundt eggløsningen, vil en hos mange dyrearter se at atferden dreies i mer retning av å finne potensielle partnere. Det er antatt at dette også gjelder hos mennesket. For eksempel øker følsomheten i lukteorganene hos kvinner under ovulasjonen. En studie har vist at kvinnes preferanse for menn endres i løpet av eggløsningen til en mer primitiv drift for å finne en passende partner. En annen studie konkluderer med at kvinner får et noe mer attraktivt utseende og lysere stemme under eggløsningen. Betydningen og nøyaktigheten av disse studiene er meget omdiskutert i medisinske og vitenskapelige kretser.

Indusert ovulasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Indusert ovulasjon

Indusert ovulasjon eller indusert eggløsning (på folkemunne også kalt kanineffekten) er et uttrykk som beskriver at eggløsning oppstår som en følge av paring.[1] Flere dyrearter har indusert ovulasjon, som for eksempel katt, kanin, mus og kameldyr. Dette fører blant annet til at hunnkameler, i flokk eller karavaner uten hanner, ikke har menstruasjonessyklus. Likeledes kan hunnkatter føde avkom med ulike fedre i samme kull, siden arten kan pare seg gjentatte ganger.

Annet[rediger | rediger kilde]

Høner har en særlig stor eggløsningskapasitet (ca. et egg daglig).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

  • Chabbert Buffet N, Djakoure C, Maitre SC, Bouchard P. 1998. Regulation of the human menstrual cycle. Front Neuroendocrinol 19:151-86. (Abstract)
  • Fortune JE. 1994.Ovarian follicular growth and development in mammals. Biol Reprod: 50:225-232
  • Guraya SS, Dhanju CK. 1992. Mechanism of ovulation -- an overview. Indian J Exp Biol 30:958-967
  • Roberts SC, Havlicek J, Flegr J, Hruskova M, Little AC, Jones BC, Perrett DI, Petrie M. 2003. Female facial attractiveness increases during the fertile phase of the menstrual cycle. Proc Biol Sci: 271 Suppl 5 (Abstract)