Hopp til innhold

Kulturbrevet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kulturbrevet var den alminnelige betegnelsen på en utredning med overskriften Vår kulturs fremtid, som en komité av ti nordmenn sendte den norske regjeringen i september 1945. Alle ti hadde hatt ledende posisjoner i norsk kultur- og samfunnsliv i mellomkrigstiden, og vært aktive i motstandskampen mot de tyske okkupasjonsmyndighetene under andre verdenskrig. Med Kulturbrevet ønsket de å bidra til at også gjenreisning av kulturlivet ble en prioritert oppgave i gjenoppbyggingen av Norge etter krigen.[1]

Komiteen bak Kulturbrevet[rediger | rediger kilde]

Da Kulturbrevet ble utgitt i bokform i 1953 på Cappelen forlag, skrev Sigurd Hoel et forord der han presiserte at det var forlagsmannen Henrik Groth som hadde ført utredningen i pennen, men at det hadde vært konsensus om innholdet:

Dette brevet er i alt vesentlig skrevet av Henrik Groth, men forarbeidet besto av en lang rekke samtaler og diskusjoner. Alle gruppens medlemmer var enige i det som stod i brevet, og undertegnet det - noe som i seg selv har en viss interesse; en rekke politiske partier og og mange meningsbrytninger på kulturlivets område var nemlig representert i denne gruppen.[1]

De faste medlemmene av komiteen bak Kulturbrevet var (oppført i alfabetisk rekkefølge, på samme måte som i den trykte utgaven av utredningen):

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Utarbeidet av en komité i okkupasjonsårene og oversendt den norske regjering september 1945 (1945). Vår kulturs fremtid. Oslo: (Cappelen). «Forord ved Sigurd Hoel : Den utredningen - det såkalte kulturbrevet - som nå blir trykt opp igjen, fikk i sin tid en skjebne det kan være grunn til å minne om. (---) Dette brevet er i alt vesentlig skrevet av Henrik Groth, men forarbeidet besto av en lang rekke samtaler og diskusjoner. Alle gruppens medlemmer var enige i det som stod i brevet, og undertegnet det - noe som i seg selv har en viss interesse; en rekke politiske partier og og mange meningsbrytninger på kulturlivets område var nemlig representert i denne gruppen.»