Sverre Iversen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverre Iversen
Sverre Iversen 1935.jpg
Sverre Iversen ca. 1935
Født6. november 1879[1]
Oslo
Død20. oktober 1967[1] (87 år)
Beskjeftigelse Fagforeningsperson, politiker
Parti Arbeiderpartiet, Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, kommandør av Nordstjerneordenen, St. Hallvard-medaljen

Sverre Johan Iversen (født 6. november 1879 i Kristiania (Oslo), død 20. oktober 1967) var en norsk fagforeningsmann og politiker (Ap, NSA), gjennom mange år en lederskikkelse i Arbeiderbevegelsen i Norge.

Iversen utdannet seg til murer samtidig som han gikk på Kunst- og håndverkskolen. 22 år gammel ble han forretningsfører i Murernes Union og medlem av sekretariatet for Arbeidernes faglige landsorganisasjon.[2] I 1915 ble han bestyrer ved det kommunale arbeidskontoret i Kristiania.[3]

Ved kommunevalget i 1907 kom han inn i Kristiania bystyre og formannskap, og han ble viseordfører under Carl Jeppesen i 1917.[3] Fra 1926 var han lønnsrådmann i Oslo kommune, helt til han måtte gå av ved årsskiftet 1940-1941 etter å ha kommet på kant med okkupasjonsmakten. Han drev deretter med illegalt arbeid resten av okkupasjonstiden, hvor han fulgte opp kommunalsaker på vegne av hjemmfrontsledelsen med tanke på å lette overgangen tilbake til sivilt norsk styre ved krigens slutt.[4] I maidagene 1945 tok Iversen selv over som Oslos ordfører i en overgangsperiode, før han hjalp Einar Gerhardsen inn i vervet.[5] Han ble også sivil sjef (med tittel rådmann) for Sosialdepartementet fra samme tid, og satt i denne stillingen frem til 1. august.[6]

Senere i 1945 ble han utnevnt til arbeidsdirektør (leder i Arbeidsdirektoratet), der han fikk ansvaret for denazifiseringen av departementene og kommunene, organisering av flyktningeadministrasjonen og gjenoppbygging av krigsherjede strøk.[4] Han satt i denne stillingen helt til han gikk av for aldersgrensen i 1950.[3]

Sverre Iversen var kommandør av St. Olavs Orden og av den svenske Nordstjerneordenen. Han var også hedret av Oslo by med St. Hallvard-medaljen.[3] Sverre Iversens veiRomsås er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Sverre Johan Iversen, Sverre_Iversen
  2. ^ «Sverre Iversen 70 år». Aftenposten, 5. november 1949.
  3. ^ a b c d «Sverre Iversen død». Aftenposten, 21. oktober 1967.
  4. ^ a b Festskrift til Sverre Iversen på 85-årsdagen 6. november 1964. Oslo: I kommisjon hos Tiden. 1964. s. 64-74. 
  5. ^ Gerhardsen, Einar (1976). Fellesskap i krig og fred. <Stabekk>: Bokklubben. s. 125. ISBN 8252505244. 
  6. ^ «1945: Departementsrådene som kom og gikk». Regjeringen.no. Besøkt 24. mars 2019.