Sverre Iversen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverre Iversen
Sverre Iversen 1935.jpg
Sverre Iversen ca. 1935
Født6. november 1879
Oslo
Død20. oktober 1967 (87 år)
Beskjeftigelse Fagforeningsperson, politiker
Parti Arbeiderpartiet, Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Kommandør av St. Olavs Orden, kommandør av Nordstjerneordenen, St. Hallvard-medaljen

Sverre Johan Iversen (født 6. november 1879 i Kristiania (Oslo), død 20. oktober 1967) var en norsk fagforeningsmann og politiker (Ap, NSA), gjennom mange år en lederskikkelse i Arbeiderbevegelsen i Norge.

Iversen utdannet seg til murer samtidig som han gikk på Kunst- og håndverkskolen. 22 år gammel ble han forretningsfører i Murernes Union og medlem av sekretariatet for Arbeidernes faglige landsorganisasjon.[1] I 1915 ble han bestyrer ved det kommunale arbeidskontoret i Kristiania.[2]

Ved kommunevalget i 1907 kom han inn i Kristiania bystyre og formannskap, og han ble viseordfører under Carl Jeppesen i 1917.[2] Fra 1926 var han lønnsrådmann i Oslo kommune, helt til han måtte gå av ved årsskiftet 1940-1941 etter å ha kommet på kant med okkupasjonsmakten. Han drev deretter med illegalt arbeid resten av okkupasjonstiden, hvor han fulgte opp kommunalsaker på vegne av hjemmfrontsledelsen med tanke på å lette overgangen tilbake til sivilt norsk styre ved krigens slutt.[3] I maidagene 1945 tok Iversen selv over som Oslos ordfører i en overgangsperiode, før han hjalp Einar Gerhardsen inn i vervet.[4] Han ble også sivil sjef (med tittel rådmann) for Sosialdepartementet fra samme tid, og satt i denne stillingen frem til 1. august.[5]

Senere i 1945 ble han utnevnt til arbeidsdirektør (leder i Arbeidsdirektoratet), der han fikk ansvaret for denazifiseringen av departementene og kommunene, organisering av flyktningeadministrasjonen og gjenoppbygging av krigsherjede strøk.[3] Han satt i denne stillingen helt til han gikk av for aldersgrensen i 1950.[2]

Sverre Iversen var kommandør av St. Olavs Orden og av den svenske Nordstjerneordenen. Han var også hedret av Oslo by med St. Hallvard-medaljen.[2] Sverre Iversens veiRomsås er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sverre Iversen 70 år». Aftenposten, 5. november 1949.
  2. ^ a b c d «Sverre Iversen død». Aftenposten, 21. oktober 1967.
  3. ^ a b Festskrift til Sverre Iversen på 85-årsdagen 6. november 1964. Oslo: I kommisjon hos Tiden. 1964. s. 64-74. 
  4. ^ Gerhardsen, Einar (1976). Fellesskap i krig og fred. <Stabekk>: Bokklubben. s. 125. ISBN 8252505244. 
  5. ^ «1945: Departementsrådene som kom og gikk». Regjeringen.no. Besøkt 24. mars 2019.