Kriminal- og Politiretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjøbenhavns Krimninal og Politirets segl

Kriminal- og Politiretten i København ble opprettet ved forordning av 28. februar 1845 og trådte i virksomhet 1. juli samme år. Den avløste dels den tidligere særlige Københavns Politiret (som ifølge forordning av 5. juli 1793 var bekledd med to assessorer og politimesteren som justitiarius, men ved pl. av 4. april 1809 var blitt løst fra forbindelsen med politimesteren og hadde fått sin egen justitiarius), dels Hof- og Stadsretten i dens egenskap av første instans i københavnske straffesaker.

Under Kriminal- og Politiretten hørte undersøkelse og pådømmelse av saker mot personer som var siktet for å ha begått forbrytelser i København, og av alle københavnske offentlige politisaker samt av de private politisaker som ifølge sivilprosessens vernetingsregler skulle eller kunne anlegges i København. Kriminal- og Politiretten hadde dog ingen jurisdiksjon over militærpersoner unntatt i private politisaker; dessuten hørte saker angående geistliges brudd på embedsplikt under geistlig rett; endelig var behandlingen og påkjennelsen av visse sjørettslige forseelser lagt til Sø- og Handelsretten.

Kriminal- og Politiretten var opprinnelig bekledt med en justitiarius og åtte assessorer; ved senere lover ble assessorenes antall økt til 16. Videre fungerte ved retten en justissekretær, protokollførere, assistenter og rettsvitner samt en del oppdagelsesbetjenter, skrivere og bud. Til domsavsigelse, mottakelse av aktorers og defensorers innlegg i justissaker med mere ble det holdt rett hver tirsdag og lørdag klokken 10. For øvrig fungerte retten i avdelinger som hver for seg var satt med én enkelt dommer.

I domsavsigelsen, som alltid foregikk på skriftlig grunnlag, deltok – for så vidt angikk de egentlige straffesaker (justissaker) og de private politisaker – fem (siden 1911 dog kun tre) dommere i hver sak. Derimot hadde hver av dommerne i avdelingene for offentlige politisaker myndighet til på egen hånd å idømme visse mindre straffer; men var det i offentlige politisaker spørsmål om høyere straff, deltok andre av rettens assessorer i pådømmelsen. De av enkeltdommer i offentlige politisaker avsagte dommer var upåankelige, mens Kriminal- og Politiret-dommer og kjennelser for øvrig sto under anke til Højesteret innenfor de sedvanlige ankegrensene.

Ved retsplejelovens ikrafttredelse 1. oktober 1919 overgikk Kriminal- og Politirettens virksomhedsområde dels til Københavns Byret, dels til Østre Landsret.

Kilder[rediger | rediger kilde]