Forordning (Danmark)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En forordning svarte i dansk lovgivning, før avskaffelsen av eneveldet i Danmark, til det vi i dag kaller en lov rettet mot hele befolkningen, i motsetning til et reskript som var en befaling som kun var rettet mot kollegier og andre underordnede myndigheter. Dengang brukte man kun ordet «lov» om de aller viktigste som Kongeloven og Danske Lov. Etter innføringen av en demokratisk forfatning med Junigrunnloven i 1849 ble kun lover og anordninger anvendt i dansk lovgivning.

Forordningene, som i første omgang ble trykket og utgitt enkeltvis, ble også utgitt samlet i årganger til bruk for jurister. Juristen Jacob Henric Schou utarbeidet fra 1770-årene et verk som besto av alle utgitte forordninger fra 1660 og frem, heri tilføyet han dessuten de senere endringene i lovgivningen som hadde relevans for de enkelte forordningene. Verket ble etter hans død fortsatt av Janus Lauritz Andreas Kolderup-Rosenvinge og ført frem til 1849. Dessuten ble mange forordninger publisert i tidsskriftet Collegial-Tidende, som begynte å utkomme i 1798.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Forordning (Historisk):

  • Håndbog for danske Lokalhistorikere

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]