Korshøyden
Korshøyden (litauisk: Kryžių kalnas) i nærheten av Šiauliai i Litauen er en samling kors av forskjellige størrelser. Korshøyden ble i Sovjet-tiden jevnet med jorden med bulldoser, men vokste raskt opp igjen.
Antall kors er vanskelig å fastslå. Souvenirselgere på gaten selger kors som man kan legge igjen.
Historie[rediger | rediger kilde]
| Antall kors[1] | |
|---|---|
| 1900 | 130 |
| 1902 | 155 |
| 1922 | 50 |
| 1938 | Mer enn 400 |
| 1961 | Ødelagt 5 000 |
| 1975 | Ødelagt 1 200 |
| 1990 | Cirka 55 000 |
.JPG)
Stedet har gjennom tidene blitt et symbol på den litauiske katolisismens fredelige utholdenhet, til tross for trusler den har stått overfor gjennom historien. Etter den tredje deling av polsk-litauiske samveldet i 1795 ble Litauen en del av russiske imperiet. Korshøydens opprinnelse er knyttet til to mislykte opprør av polakker og litauere mot russiske myndigheter, novemberoppstanden i 1831 og januaroppstanden i 1863. Etter opprørene begynte familier som ikke kunne finne likene av døde opprørere å sette opp symbolske kors på stedet til en tidligere bygdeborg.
Da den gamle politiske strukturen i Øst-Europa falt fra hverandre i 1918, erklærte Litauen igjen sin uavhengighet. I denne perioden ble Korshøyden brukt som et sted for litauere å be for fred for sitt land, og for de kjære de hadde mistet i løpet av den litauiske uavhengighetskrig.
Stedet fikk igjen en spesiell betydning i årene 1944-1990, da Litauen var okkupert av Sovjetunionen. Litauerne fortsatte å reise til Korshøyden og legge igjen sine hyllester, og brukte det til å vise sin troskap til sin opprinnelige identitet, religion og kulturarv. Det var et sted for fredelig motstand, selv om sovjeterne jobbet hardt for å fjerne nye kors, og bulldozet stedet minst tre ganger (medregnet forsøk i 1963 og 1973).[2] Det gikk også rykter om at myndighetene planla å bygge en demning i den nærliggende elva Kulvė, ei sideelv til Mūša, slik at høyden ville bli liggende under vann.[3]
Den 7. september 1993, besøkte pave Johannes Paul II Korshøyden, og erklærte det et sted for håp, fred, kjærlighet og offer. I 2000 ble et fransiskansk kloster åpnet i nærheten. Dets interiør trekker linjer til La Verna, fjellet der Frans av Assisi mottok sine stigmata.[2] Korshøyden ligger ikke under noens jurisdiksjon, og folk står dermed fritt til å bygge kors som det måtte passe dem.[4]
Populærkultur[rediger | rediger kilde]
Stedet forekommer i Jo Strømgrens film Mot Moskva samt i filmatiseringen av Henning Mankells bok Hundene i Riga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Kryžių skaičius». Lithuanian Millennium of Cultural Heritage Virtual Tour. Besøkt 6. mai 2007. (litauisk)
- ^ a b Jankevičiūtė, Giedrė (2006). Lietuva. Vadovas. R. Paknys press. s. 256–257. ISBN 9986-830-97-4. (litauisk)
- ^ «Kryžių kalnas». Šiauliai bishop. Arkivert fra originalen 12. mai 2007. Besøkt 6. mai 2007. Arkivert 12. mai 2007 hos Wayback Machine. (litauisk)
- ^ «Hill of Crosses». In Your Pocket City Guides. Arkivert fra originalen 23. juni 2007. Besøkt 6. mai 2007. Arkivert 23. juni 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Hill of Crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kryžių kalnas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Tale av Johannes Paul II (engelsk)
- Reiseguide fra Pilotguides.com (engelsk)
- Reiseinntrykk (engelsk)
- Strømgren kompani om filmen Mot Moskva
