Korean Air flight 858
| Korean Air flight 858 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Ulykkessted | Andamanhavet | ||
| Dato | 29. november 1987 | ||
| Operatør | Korean Air | ||
| Flightnummer | KE858 | ||
| Tok av fra | Baghdad International Airport | ||
| Bestemmelses- sted | Gimpo internasjonale lufthavn | ||
| Omkomne | 115 | ||
| Skadde | 0 | ||
| Overlevende | 0 | ||
 Korean Air flight 858 14°33′00″N 97°23′00″Ø | |||
Korean Air flyvning 858 var en internasjonal ruteflyvning mellom Bagdad i Irak og Seoul i Sør-Korea. 29. november 1987 ble flyvningen utsatt for et bombeangrep, og flyet eksploderte i luften da det ble detonert en bombe plassert i en bagasjehylle i flyets passasjerkabin av to nordkoreanske agenter.
Agentene, som handlet på ordre fra Nord-Koreas regjering, plasserte bomben før de forlot flyet under den første mellomlandingen i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Bomben detonerte mens flyet fløy over Andamanhavet mot sin andre mellomlanding i Bangkok i Thailand. Flyet var av typen Boeing 707-3B5C. Alle om bord i flyet, 104 passasjerer og elleve besetningsmedlemmer (de fleste av dem sydkoreanere), omkom. Angrepet fant sted 34 år etter den koreanske våpenhvileavtalen som gjorde slutt på fiendtlighetene i Koreakrigen den 27. juli 1953.
De to gjerningspersonene ble sporet til Bahrain, der de begge inntok ampuller med cyanid skjult i sigaretter da de innså at de var i ferd med å bli pågrepet. Den mannlige gjerningspersonen døde, men den kvinnelige, Kim Hyon-hui, overlevde og tilsto senere bombeangrepet. Hun ble dømt til døden etter å ha blitt stilt for retten for angrepet, men ble senere benådet av Syd-Koreas president, Roh Tae-woo, da man anså at hun var blitt hjernevasket i Nord-Korea. Kvinnens vitnesbyrd impliserte Kim Jong-il, som på den tiden var den fremtidige lederen av Nord-Korea, som personen som i siste instans hadde ansvar for angrepet. Det amerikanske utenriksdepartementet klassifiserer angrepet på KAL 858 som et terrorangrep og har, med unntak for årene 2008-2017, oppført Nord-Korea som en "statlig sponsor av terrorisme".
Etter angrepet har de diplomatiske forbindelsene mellom Nord-Korea og Syd-Korea ikke forbedret seg i vesentlig grad, selv om noe fremgang har funnet sted i form av to inter-koreanske toppmøter. Den kvinnelige gjerningspersonen har utgitt en bok der hun forteller om å ha fått opplæring på en etterretningsskole som drives av Nord-Koreas hær, og å ha blitt beordret personlig av Kim Jong-il om å gjennomføre angrepet. Hun ble stemplet som landsforræder av Nord-Korea, og ble en kritiker av Nord-Korea etter å ha sett Syd-Korea. Hun bor nå i eksil, og under kontinuerlig vakthold i frykt for at den nordkoreanske staten ønsker å myrde henne.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Hun drepte 115 personer med bomba som skulle stanse forrige OL i Sør-Korea». Dagbladet.no (norsk). 7. februar 2018.