Konstantin Gulkevitsj
| Konstantin Gulkevitsj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1865[1][2] St. Petersburg | ||
| Død | 25. juni 1935 Lausanne | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Konstantin Nikolajevitsj Gulkevitsj (Константин Николайевич Гулькевич, født 1865 i St. Petersburg, død 25. juni 1935 i Epalinges, Sveits) var en russisk diplomat som var tsarens tredje sendemann til Norge fra februar 1915 til mai 1917. Fra 1922 var han nær medarbeider til Fridtjof Nansen i flyktningearbeidet.[trenger referanse]
Han var sønn av Nicolas Gulkevitsj og Olga Morgoli.[3]
Posteringer
[rediger | rediger kilde]- 1887 tilsatt i det russiske utenriksdepartementet.
- 1896–1901 andresekretær ved den russiske legasjon i München, Tyskland
- 1906–1908 personlig sekretær til utenriksminister Alexander Izvolsky (1856–1919) i St. Petersburg
- 1908–1911 førstesekretær ved den russiske ambassade i Roma i Italia under ambassadørene Nikolai Muravev (1850–1908), dernest prins Dolgoruki
- 1912–1914 ministerråd ved ambassaden i Konstantinopel, Tyrkia under ambassadør Mikhail Girs (1856–1932)
- fremforhandlet i 1914 en avtale som tillot utenlandsk administrasjon av visse områder av Tyrkia der armenske grupperinger holdt til, en avtale som Tyrkia ignorerte så snart den første verdenskrig tok til[trenger referanse]
- 1914 evakuert og tilbake i St. Petersburg
- 1915–1917 sendemann (minister) ved legasjonen i Kristiania i Norge
- 1917 sendemann for russiske provisoriske regjering til Stockholm i Sverige.
Etter revolusjonen i 1917 fortsatte han å bebo ambassaden i Stockholm, og inntok en slags nøytral rolle frem til 1920 da han etter ett års opphold i Kristiania flyttet via Dresden til Paris og til sist Genève i 1922[trenger referanse]. Herfra arbeidet han ulønnet for Folkeforbundet med å hjelpe russiske flyktninger.[trenger referanse] Han virket under Fridtjof Nansen som i 1920 hadde blitt det som senere ble kalt FNs høykommissær for flyktninger. Etter Nansens død jobbet han fra 1931 for Det internasjonale Nansenkontoret. Fra 1933 var han mye syk av tuberkulose og døde på et sanatorium utenfor Lausanne.[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, oppført som Konstantin Nikolaevič Gulʹkevič, BNF-ID 16178048j[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, oppført som Konstantin Nikolaevich Gulʹkevich, SELIBR 327448, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Claus Wittich, KONSTANTIN NIKOLAEVICH GUL’KEVICH—F. NANSEN’S POMOSHCHNIK Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine., Central and Eastern European Review, vol. 3, 2009.