Konrad II av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Konrad II
Keiser av Det tysk-romerske rike
Konrad II av Det tysk-romerske rike
NavnKonrad
Regjeringstid26. mars 1027-4. juni 1039
Født990
Speyer
Død4. juni 1039
Utrecht
ForeldreHenrik av Speyer og
Adelaide av Alsace
EktefelleGisela av Schwaben
BarnMatilda
Henrik

Konrad II (født ca. 990 i Speyer, død 4. juni 1039 i Utrecht) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1027 til 1039.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konrad var sønn av Henrik av Speyer, en adelsmann av middels rang, fra Franken. Hans mor var Adelaide av Alsace. Allerede som spedbarn arva Konrad titlene greve av Speyer og Worms etter farens tidlige død. Etter hvert som Konrad vokste opp blei han godt kjent, også utenfor sin egen maktkrets.

Konge, keiser[rediger | rediger kilde]

Den saksiske slektslinja som lenge hadde regjert det tysk-romerske rike døde ut i 1024 med Henrik II Hellige. Valgmonarkiet i kongeriket Tyskland stod nå uten keiser og kurfyrstekollegiet ble innkalt for å velge ny konge. Majoriteten av fyrstene valgte Konrad, og han ble kronet til konge den 8. september i 1024 i Mainz. Den 26. mars 1027 ble han også krona til tysk-romersk keiser, og ble med dette den første keiseren av det saliske dynastiet.

I sin regjeringstid gikk han aktivt inn for å holde på saksisk lovgivning, blant annet ved å gi Lombardia egen grunnlov. Han førte i en periode krig mot Polen, uten store resultater, men da han allierte seg med Kievriket klarte han å få Mieszko II Lambert av Polen til å trekke seg ut fra de landområdene han hadde erobra i Henrik IIs regjeringstid. Mieszko blei i tillegg tvunget til å frasi seg sine kongelige titler, og blei i stedet innsatt som hertug av Polen. I praksis førte dette til at den tidligere polske kongen blei overhode for en tysk vasallstat.

De bayerske grensene ble årsak til en annen strid, mot den ungarske kong Stefan. Konrad førte hæren leda hæren sin mot de ungarske grensetraktene, men Stefan hadde tatt i bruk den brente jords taktikk, og de tyske styrkene måtte trekkes tilbake. Ved Wien måtte Konrad og hans hær overgi seg, og etter freden overtok Ungarn flere tyske områder ved grensa.

Kongeriket Burgund ble innlemma i Det tysk-romerske rike etter at Rudolf III av Burgund døde uten arvtagere den 2. februar 1032. Under Konrads etterkommere skulle det tidligere kongeriket få navnet Arles.

Konrad døde av urinsyregikt i Utrecht den 4. juni 1039.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Allmenne fremsrillinger[rediger | rediger kilde]

  • Egon Boshof: Die Salier. Kohlhammer Verlag, 5., aktualisierte Aufl., Stuttgart 2008, S. 32–91, ISBN 3-17-020183-2.
  • Hagen Keller: Zwischen regionaler Begrenzung und universalem Horizont. Deutschland im Imperium der Salier und Staufer 1024–1250 (Propyläen Geschichte Deutschlands 2), Berlin 1986, besonders S. 89ff.
  • Johannes Laudage: Die Salier. Das erste deutsche Königshaus, München 2006, ISBN 3-406-53597-6.
  • Hans K. Schulze: Hegemoniales Kaisertum. Ottonen und Salier (Siedler Deutsche Geschichte), Taschenbuchausgabe, Berlin 1998, S. 328ff. ISBN 3-442-90565-6.
  • Stefan Weinfurter: Das Jahrhundert der Salier 1024–1125: Kaiser oder Papst?, Ostfildern 2004, ISBN 3-7995-0140-1.

Biografier[rediger | rediger kilde]

  • Franz-Reiner Erkens: Konrad II. (um 990–1039). Herrschaft und Reich des ersten Salierkaisers. Pustet, Regensburg 1998, ISBN 3-7917-1604-2.
  • Werner Trillmich: Kaiser Konrad II. und seine Zeit. Hrsg. aus dem Nachlass des Verfassers von Otto Bardong. Europa-Union-Verlag, Bonn 1991.
  • Herwig Wolfram: Konrad II. 990–1039: Kaiser dreier Reiche. Beck, München 2000, ISBN 3-406-46054-2 (Rezension).
  • Herwig Wolfram: Konrad II., in: Bernd Schneidmüller/Stefan Weinfurter (Hrsg.): Die deutschen Herrscher des Mittelalters, Historische Porträts von Heinrich I. bis Maximilian I. Verlag C.H. Beck, München 2003, S. 119–135 und 571f. (Bibliografie), ISBN 3-406-50958-4.

Spesialstudier[rediger | rediger kilde]

  • Harry Bresslau: Jahrbücher des Deutschen Reichs unter Konrad dem Zweiten. Bd. 1: 1024–1031, Bd. 2: 1032–1039. Duncker und Humblot, Berlin 1879 und 1884 (ND 1967)
  • Eckhard Müller-Mertens, Wolfgang Huschner: Reichsintegration im Spiegel der Herrschaftspraxis Kaiser Konrads II. Weimar 1992, ISBN 3-7400-0809-1.
  • Hartmut Hoffmann: Mönchskönig und „rex idiota“. Studien zur Kirchenpolitik Heinrichs II. und Konrads II. Hannover 1993, ISBN 3-7752-5408-0.
  • Theodor Schieffer: Heinrich II. und Konrad II. Die Umprägung des Geschichtsbildes durch die Kirchenreform des 11. Jahrhunderts. In: Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters 8, 1951, S. 384–437.

Leksika[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Henrik II 
Konge av Tyskland
Etterfølger:
 Henrik III 
Forgjenger:
 Henrik II 
Keiser av Det tysk-romerske rike
Etterfølger:
 Henrik III