Knut Røed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Røed
Knut Røed under en debatt på Forskningsdagene 2016. Foto: Tore Sætre
Født10. juli 1961Rediger på Wikidata (62 år)
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Knut Røed (født 1961) er en norsk økonom og seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo.

Han tok doktorgrad (dr. polit.) ved Universitetet i Oslo i 1998. Han har særlig forsket på arbeidsmarkedsøkonomi, arbeidsledighet, tilbud av arbeidskraft, pensjonsreformer, trygdeøkonomi og mikroøkonomi.

I 2009 ble han med i det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget, eller Velferds- og migrasjonsutvalget. Utvalgets rapport ble lagt frem i mai 2011.[1]

Røed har argumentert for at Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke har kraftige nok virkemidler til å få ned sykefraværet og har anbefalt økt bruk av gradert sykmelding.[2] Han har deltatt i forskningsprogrammet som evaluerer Nav-reformen. Her har forskningsgruppen han har deltatt i sammenlignet resultater fra kommuner som hadde Nav-kontor med andre som ennå ikke hadde etablert slike. Resultatet av denne studien var at Nav-reformen hadde ført til dårligere arbeidsformidling og integrering i arbeidslivet i kommunene som hadde innført reformen.[3] Røed har også forsket på bruk av trygdeytelser blant innvandrere. Ved å koble folkeregisteret, trygderegister og arbeidstakerregister har han fulgt utvikling i blant innvandrergrupper av forskjellig nasjonalitet over tid etter hvor mange år de har bodd i landet.[4]

Fra 2019 til 2020 ledet Røed en prosjektgruppe som forsket på formuesskatt i Norge. Prosjektgruppen var et samarbeid mellom Skatteforsk ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Frischsenteret. Forskningen fokuserte på små og mellomstore bedrifter. Prosjektrapporten ble levert 14. september 2020. En hovedkonklusjon er «at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier».[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockmann-utvalgets utredning NOU 2011:07 Velferd og migrasjon, den norske modellens framtid
  2. ^ Aftenposten Forskere etterlyser sterkere lut i avtalen – 03.11.2011
  3. ^ Dagens Næringsliv Nav har gitt null 28.10.2011
  4. ^ aftenposten.no Innvandrere etter 25 år i landet: Halvparten på trygd 11.01.2011
  5. ^ Sluttrapport fra utredningsoppdrag om formuesskatt, norske bedrifter og eierskap. regjeringen.no. Besøkt 6. oktober 2020.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]