Formuesskatt i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Formuesskatten i Norge vedtas, på samme måte som de øvrige skattene, av Stortinget i medhold av Grunnlovens § 75 a. Dette skjer gjennom Stortingets årlige vedtak om skatt av inntekt og formue. I vedtaket fastsettes satser og innslagspunkt for formuesskatten. De nærmere reglene for formuesskatten er gitt i skatteloven av 26. mars 1999.

Formuesskatten er i Norge begrunnet i fordelingshensyn og det offentliges behov for inntekter.

Gjeldende regler[rediger | rediger kilde]

I 2015 svarer personlig skattyter og dødsbo formuesskatt av den delen av skattyterens samlede nettoformue som overstiger 1 200 000 kroner, eller det dobbelte for ektefeller som lignes under ett for felles formue. Satsene for formuesskatt er 0,15 % til staten, og 0,70 % til kommunene.[1]

Hovedregelen er at skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for. Enkelte nærmere bestemte eiendeler skal ikke regnes med i skattegrunnlaget. Det finnes også enkelte særlige verdsettelsesregler.

Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 50 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skatteetaten på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå.[2] Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

I 2013 var det omtrent 627 000 nordmenn som betalte formuesskatt. Inntektene fra disse utgjorde omtrent 1 % av statens inntekter, eller omtrent 13,6 milliarder kroner.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Formuesskatt». Smarte Penger. 13. mars 2015. Besøkt 1. oktober 2015. 
  2. ^ For nærmere omtale av det nye systemet for formuesverdsetting av boliger, sjekk pressemeldingen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet 2010.
  3. ^ «627.000 betalte formuesskatt i fjor». Dagbladet. 27. november 2014. Besøkt 1. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]