Knut Midgaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Knut Midgaard
Født 1931
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Knut Olav Midgaard (født 1931) er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Midgaard tok magistergraden i idéhistorie Ved Universitetet i Oslo våren 1959. Høsten 1959 var han vikar i forberedende for professor Andreas Hofgaard Winsnes. Han var så stipendiat ved Fridtjof Nansen-stiftelsenPolhøgda i Bærum fra 1. desember 1959 til 1. august 1960. Fra sistnevnte dato fram til 1. oktober 1962 var han forskningsstipendiat ved NAVF. Han hadde studieopphold ved Harvard University i studieåret 1961/62. Etter studieoppholdet i USA var han sekretær i Rådet for konflikt- og fredsforskning i 1963. Fra 1. oktober 1962 fram til samme dato i 1967 var Midgaard universitetsstipendiat i politisk filosofi og idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Deretter var han rekrutteringsstipendiat (NAVF) fram til 31. desember 1967, og så forskningsstipendiat under Rådet for konflikt- og fredsforskning fra 1. januar 1968 til 30. april sammer år.

1. mai 1968 begynte Midgaard sin karriere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, først som amanuensis, men allerede fra 1. september 1969 som førsteamanuensis, fra 1. januar 1971 som dosent. Han ble professor 1. januar 1975, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen 31. juli 2001. I perioden 197678 var han instituttbestyrer. Knut Midgaard hadde siden ansettelsen ved instituttet inntil 1995 det faglige og administrative hovedansvaret for fagområdet politisk teori, og som forsker er han særlig kjent fordi han i 1960-årene introduserte ’’spillteori’’ for det skandinaviske statsvitermiljøet, og særlig da innen internasjonal politikk. Som original forsker ga han dessuten betydelig innsikt i hvordan et bestemt spill kan overskrides. Sin interesse for den strategiske tenkningens logikk førte ham inn på områder som våpenkappløp og våpenkontroll, internasjonale forhandlinger, politisk debatt, avstemningsprosedyrer og universitetsforvaltning. For øvrig har han behandlet grunnlagsproblemer i samfunnsvitenskap, kommunikasjonsteori og konstitusjonell teori. Han har deltatt på en rekke internasjonale konferanser på nordisk, europeisk og globalt plan. Ellers må det pekes på hans store interesse for to andre viktige områder innen statsvitenskapen: politisk tenkning og demokrati og demokratisering. Dette er temaer som har konkretisert seg i utgivelsen (med Raino Malnes) av Politisk tenkning og (sammen med Bjørn Erik Rasch): Demokrati: vilkår og virkninger.

Knut Midgaard har gjennom alle år stilt sine teoretiske og praktiske kunnskaper til disposisjon for både Universitetet i Oslo og andre akademiske institusjoner gjennom deltakelse i en rekke utvalg, råd og komiteer. Han var eksempelvis medlem av UiOs valgordningskomite 197274, var høsten 1988 formann for et utvalg som fikk ansvar for korrekt og hensiktsmessig avvikling av valgene til Kollegiet, og var medlem av interimsstyret, så av styret for Senter for internasjonal klima- og miljøpolitikk (Cicero), opprettet ved UiO 1990. Han har ledet komiteen som utredet Den fremtidige ordning for pedagogikk og sosialpedagogikk (UiO, 1982), og utvalget som laget NOU 1985:17, Forskning om sikkerhets- og fredsspørsmål og internasjonale forhold. Utenfor UiO har han blant annet vært medlem av styret ved Fridtjof Nansens Institutt (Polhøgda) siden 1971, og medlem av rådet ved Norsk utenrikspolitisk institutt siden 1990, formann fra 1993. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra våren 1993 og Det Kgl. Videnskapers Selskap fra 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]